Ra

The Oera Linda book (Fries)

Vmbe hja navt to vrlysa håb ik-ra vp wrlandisk pampyer wrskrêven.

Vmb vsa ljawa êthlas wille ånd vmb vsa ljawa fridoms wille, thusand wâra sâ bidd-ik to jo.

Thêr thrvch send my fêlo sêka bâr wrden, thêr ôra navt nête.

J håweth jester sêith, thåt vsa sibba an tha ôra syd thêre Wrsara njvt ånd lâf wêre.

Thâ ik mêi sedsa to jv, thåt-er Mâgy se nên yne gâ of wnnen heth thrvch thåt weld synra wêpne, men blât thrvch årgelestige renka, ånd jeta mâr thrvch thåt gyrich sa thêra hyrtogum ånd thêra êthelinga.

Thêra finnum hjara wiva krêjon bårn.

As tha bårn grât wrdon ånd sagon thåt tha finna-ra bårn nên wêpne hantêra machte, ånd blât wårka moste, thâ krêjon hja anneth wårka en gryns ånd wrdon hårde hâchfârande.

Tha thêne Magy thåt anda nôs kryg, tha nam-er tha skênesta sinar Finna ånd Magyara vrlovende râ ky mith golden horna, sa hja ra thrvch vs folk fata dêdon, åfterdam sina lêr vtbrêda.

Thêra thêr vmbe goda dêdum en fârdêl to-ra hus kryen hêde-vrlovadon hja fon sinant wêgum jeta-n åfter-dêl bij; hoka tham en fâr ånd åfter-dêl kryen hêde sêidon hja en rond-dêl to, ånd tham en rond-dêl hêde en êlle stât.

Ik wêt wel thåt j thêrmitha anda brvd sitte, vt hawede thåt-er fon tha thredtine burchfâmna than wi jeta ower håve wel achte send thêr nêi thêre êra dinge, men thåt skold ik navt ne melda.

Bårn mot mån lêre, ho grât vs lând êr wêsen sy, hokke grâte månniska vsa ethla wêron, ho grât wi jeta send, sa wi vs dål ledsath bij ôra, mån [10]mot tâla hjam fon tha wicharda ånd fon hjara wichandlika dêdum, åk wra fâra sêtochta.

Men skil-et standfåst kvma an dat bryn ånd andåt hirta, thån moton alle lêringa overa wêra jvwera wiva ånd toghatera thêr-in strâma.

Thit send tha nâma thêra grêvetmanna, vnder hwam-mis wald thit bok awrochten is.

Njvgun wâra is-er to hêrtoga, thåt is to hyrman, kêren.

Thju burch Walhallagâra is vnder sin hod.

Thåt was Frya his dêi ånd to thêre stonde was et vrlêden sjvgun wâra sjvgun jêr, thåt Fåsta was anståld as folksmoder nêi Fryas jêrta.

Nw skolde Fåsta thju nêja foddik vpstêka, ånd thâ thåt dên was an åjnwarda fon thåt folk, [12]thâ hrop Frya fon hira wâkståre, sâ thåt allera månnalik thåt hêra machte: Fåsta nim thinra stifte ånd writ tha thinga thêr ik êr navt sedsa ne machte.

Od7 trâd to-ra binna: ånd nw bârdon ek twilif svna ånd twilif togathera ek joltid twên.

Lyda was swart, krolhêred alsa tha lômera: lik ståra blonken hjra ôgon; ja thes gyrfügels blikkar wêron vnmodich by hjras.

Annen sanâka kvn hju kruppa hêra, ånd hwersa thêr fiska invr wêter wêre n-vntgong thåt hira nostera navt.

Vmbe tha têdra to helpâne, dâde hju tha stôra ånd hwersa hju-t dên hêde grâjde hju by-t lik.

Hju wårth gris fon-t vnwisse bihjelda ånd vpp-it ende sturf hja fon hirtsêr vmbe tha bårn-ra kwâd.

Hja tichtegadon ekkorum, fen måm-ra dâd, hja gråjadon lik wolva, fjvchtadon alsa ånd dahwile hja that dêdon êton tha fügelon thåt lik.

Hwâ mêi sin târa hwither to haldane.

Ovir ella wilde hju welda, ånd hjra svnum wêron lik hju; fon hjara susterum lêton hja ra thjanja ånd ekkorum slogon hja vmb-et mâsterskip dâd.

Vntlvkton hjra wêra, thån swêgon tha fügelon ånd ne rordon tha blêdar navt mar.

Hjra yta was hüning ånd hjra drank was dâwa, gâdvrad anda bôsma thêra blommur.

Alsa tha ståra om jrtha omswyrmia swirmadon hjara bårn om hja.

Thâ hju hjra bårn vpbrocht hêde alto thêre sjugonde kny, thâ hrop hju-ra alle a Flylând to såmne.

Thju loft wârt swart ånd nylof8 fon târa to stirtane ånd thâ hja nêi moder omsâgon, was hju al lang vppira wâkstår.

Thâ hja to-ra selva wêron, thâ mâkadon hja thit hâge therp, bvwadon thâs burch thêrvppa, anda wågrum thessa wryton hja thene tex, ånd vmbe that allera mannalik hja skolde müga finda, håvath hja thåt lând rondomme Texlând hêten.

Thach thêra allêna mêi ik as fry kånna thêr nên slâf is fon ên ôther ni fon sine tochta.

Sâhwersa thju nêd årg sy ånd gode rêd ånd gode dêd nawet mâr ne formüge, hrop thån thi gâst Wr.aldas an, men j ne mot-im navt anhropa bifâra alle thinga prvvath send.

Tha ik segs to jo mith rêdene ånd tid skil-et wâra, tha modelâsa skilun åmmar swika vnder hjar åjn lêd.[20]

Wr.aldas gâst mêi mån allêna knibuwgjande thânk to wya, jâ thrju wâra far hwat jv fon him noten håve, far hwat jv nith, ånd fara hâpe thêr hy jo lêt an ånga tida.

Thêrvmbe rêd ik jo, j skilun jo rjuchtfêrdiga manna kyasa, tham thju arbêd ånd tha früchda nêi rjuchta dêla, sâ that nåmman fry fon wârka ni fon wêra sy.

Allera månnalik thêr en ôther fon sine frydom birâwath, al wêre thêne ôre him skeldech, mot ik anda bårntâm êner slâfinne fâra lêta.

Sâhwersa thåt machte bêra that hja fon juwe rêd jefta awet owers wilde, alsa aghat j to helpane hjam.

Thåt ljucht thêra skil thån êvg jvwe bryn vpklarja, ånd j skilun thån êvin fry bilyva fon vnfrya weld as jvwa swite rinstrâma fon thåt salte wêter thêr åndelâse sê.

Alle setma thêr en êw, thåt is hvndred jêr, omhlâpa müge mith tha krodar ånd sin jol, thêra mügon vppa rêd thêre moder, ånd by mêna willa vppa wêgar thêra burgum writ hwertha; send hja uppa wêgar writ, thân send hja êwa, ånd thåt is vsa plicht vmbe altham an êra to haldande.

Kvmth nêd ånd tvang vs setma to jêvane, stridande wither vsa êwa ånd plêgum, sâ mot månneska dva alsa hja askja; thach send hja wêken, thån mot mån åmmer to thåt alda witherkêra.

Sâhwersa thêr årne êne burch bvwet is, sâ mot thju foddik thêra an tha forma foddik et Texlând vpstêken wrda.

Ek moder skil hjra åjn fâmna kjasa; alsa thêra thêr vppa thêra ôthera burgum as moder send.

Sâhwersa en fâm annen gâda wil, sa mot hju-t thêre moder melda, ånd bistonda to tha månniska kêra, êr hju mith hjra tochtige âdama thåt ljucht bivvlath.

Ther fon skilun alle jêron to honk kêra thrim fon elik sjvgun, thach hja ne mügon navt vpfolgath ne wertha thrvch hjara sibtal nêjar sa tha fjarda kny.

Far thissa thjanesta skilun hja lêra Fryas tex ånd tha êwa, fon tha wisa mannon thêne wisdom, fon tha alda hêrmannon thene kunst fon tha orloch ånd fond tha sêkeningar thene kunsta thêr bi thåt butafâra nêthlik send.

Fon thissa wêrar skilun jêrlikes hvndred to bek kêra.

By thåt kjasa fon tha wêrar ne mêi nimmen fon thêra burch nên stem navt ne håva, ni tha grêvetmanna jefta ôthera hâveda, mån thåt blåta folk allêna.

Men thêrto mêi mån allêna jêva sokka, thêr navt abel ånd stora for wêra ner to butafârar send.

Ajder burch mot hiri selva bidruppa ånd genêra fon hjra åjn ronddêl ånd fon thåt dêl that hju fon thåt mårkjeld bürth.

Send hjra burchhêra mêdeplichtich, thån dvath mån alsa mith tham.

Sâhwersa svme among thåt thrimna send tham hja alsa sêr vnskildich mêne that hja hja folgja wille, sâ mügon hja thåt dva mith al hjara driwande ånd tilbara hâva ånd nåmman acht hjam thêr ovir min to achtiane, til thju thåt mâra dêl alsa blyd kån dwâla sa thåt minra del.

Alle-t ôra lând skil bvw ånd wald bilyva.

Thâ tha bâma thêra ne mêi nimman navt fålla, buta mêna rêda ånd buta wêta thes waldgrêva, hwand tha walda send to mêna nitha.

Ak ne mêi tha mårk skat navt êr vrsellath1 ne wertha as thåt ôra god.

Thi grêvetman mit sinum grêvum skil thêr of büra twintich dêla; thêne mårk rjuchter tian dêla, ånd sinum helpar, fif dêla; thju folkesmoder ên dêl; thju gâ moder fjvwer dêla; thåt thorp tian dêla; tha årma, thåt is thêra tham navt wårka ni kunna ni müge, fiftich dêla.

Thêra, tham to mårka kvma, ne mügon navt ni wokeria, kvmath thêr svm, sa is-t thêra famna plicht hjam kånbêr to makjana in-vr thåt êlle lând, til thju hja nimmerthe kêren navt wrde to eng ampt, hwand soka håvath en gyra-lik hirte, vmbe skåt to garja skolde hja ella vrrêda, thåt folk, thjv moder, hjara sibben ånd tho tha lesta hjara selva.

Is thêr åmman alsa årg that-er sjvcht-siak fja jeftha vrdêren wêr vrsellath vr hêl god, sa mot thene mårk-rjuchtar him wêra ånd tha famna him noma invr-et êlle lând.

In êra tyda hêmadon Findas folk mêst algadur invr hjara moders bårta-lând, mit nôma ald-lând that nw vnder-ne sê lêith; hja wêron thus fêr-of, thêrvmbe nêdon wi âk nên orloch, tha hja vrdrêven send ånd hêinda kêmon to râwane, thâ kêm-er fon selva lândwêr hêrmanna kêninggar ånd orloch, vr altham kêmon setma ånd uta setma kêmon êwa.

Ek Fryas mot-a lêtha jeftha fyanda wêra mith aldulkera wåpne as-er forsinna, bikvma ånd hândtêra mêi.[34]

Thêra tham strida mitha wåpne an hjara handa ne kunnath navt forsinna ånd wis bilywa, thêrvmbe ne focht-eth nêne kêning wåpne to hantêra an tha strid.

Tha grêvetmanna hropath alle burch-hêra et sêmne ånd birêdath ho fêlo manna hja skilun stjura.[36]

Alle bisluta thêra moton ring nêi thêre moder senden wertha mith bodon ånd tjugum.

Is thju wêra a kåmp, thån hoft thi kêning allêna mith sinum havedmanna to rêda, thach thêr moton åmmerthe thrê burch-hêra fon thêre moder fôrana sitta svnder stem.

Thissa burch-hêra moton dêjalikis bodon nêi thêre moder senda, til thju hju wêta müge jef thêr awet dên wârth, stridande with-a êwa jeftha with Fryas rêdjevinga.

Is orloch vrthêjan, ånd send thêr svm, alsa vrdêren that hja navt longer wårka ne mügon, sâ mot tha mêna mênte hjam vnderhalda, by tha fêrstum achon hja forana to sittana, til thju tha jüged skil êra hjam.

Thêrvmbe thåt hi êne sibba svrg skil håva ovira sêda thêra ôthera.

Jef mån vppe rêis bifinth thåt thene kêning årg jefta vnbikvmmen is, sâ mügon hja en ôra nimma; kvmon hja to båk, sâ mêi thene kêning him self biklagja by tha ôldermôn.

Kvmth thêr flâte to honk ånd sin thêr bâta, sâ moton tha stjurar thêr of en thrimene håva, althus to dêlande, thi witkêning twilf môn-is dêla, thi skolt by nacht sjugun dêla, tha bôtmônna ek twa dêla, thi skiprun ek thrê dêla, that ôra skip-is folk ek ên dêl.

Sahwersa en mênte en flåte to rêth, moton tha rêdar njvda fâra beste liftochtun ånd fâr wif ånd bårn.

Hi is bårn an tha Lindawrda, ånd nêi al sin witherfâra heth hi thåt luk noten umbe to Lindahêm to sterva.

Kvmth thêr hwa ånd sêith, ik håv orloch, nw most-v mi helpa; jeftha en ôra kvmth ånd sêith, min svn is vnjêrich ånd vnbikvmmen, ånd ik bin ald, nw wild-ik thi to wâranstew ovir hini ånd ovir min lând stålla, til hi jêrich sy, sa ach man that wêigarja, til thju wi nawt an twist ne kvme ne müge vr sêka stridande with vsa frya sêdum.

In min jüged håv ik wel ênis mort overa bånda thêra êwa, åfter håv ik Frya often tanked vr hjra tex, ånd vsa êthla vr tha êwa thêr thêrnêi tavlikt send.

Thêra hwam-his gâst that lestigoste sy ånd thêrtrvch sterik, tham-his hône krêjath kêning ånd tha ôra moton alwenna an sin weld vnderwurpen wêsa, til en ôther kvmth thêr-im fon-a sêtel drywet.

Ak is-er jet-en ôra sin an fåst.

Êwa is âk thet ôra sinnebyld fon Wr.aldas gâst, thêr êvg rjucht ånd vnforstoren bilywath, afskên-et an lichême årg to gêit.

Êwa ånd vnforstoren send tha mårka thêra wisdom ånd rjuchtfêrdichhêd thêr fon [48]alla frêmo månniska socht ånd trvch alla rjuchtera bisêten wrden mot.

Tha Nyhellênia1 tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander2 hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon.

Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia.

Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand.

Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva.

Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge.

Allet kwâd kvmth fon jow ånd fon thêre dvmhêd thêra månniska, tham hjara selva fon jow fensa lêta.

Nillath wi navt, thån lêt-er vsa trul ut trulla, til thju wi skilon erfâra, hwat nêi wisa dêdum ånd hwat nêi dvma dêdum folgath.

Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora.

Thåt is âk vsa wille, thêrvmbe kjasth vs folk sin forsta, grêva, rêdjêvar ånd alle bâsa ånd mâstera ut-a wisesta thêra goda månniska, til thju allemånnalik sin best skil dva vmbe wis ånd god to werthande.

Althus to dvande skilun wi ênis wêta ånd anda folka lêra, that wis wêsa ånd wis dva allêna lêith to salichhêd.

Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa.

Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s.

Thrvch lesta wiston hja-ra selva master to mâkjande fon vsa êwa ånd setma, ånd thrvch wankêthinga wiston hja alles to wisa ånd to vrbruda.

Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma.

Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.

Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ.

Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte.

Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.

Mêi mån hin bi thêr dêd bifâra, sa mot mån hin vppet fjvr werpa.

Is hwa misdêdoch far-im selva, tha navt frêselik far en ôra, sâ mêi hi him selva riuchta.

Nw wêron hyr thrê månniska thêr-ek en buda kêren stêlon fon asvndergane êjnhêra.

Thi ôra nom thene thjaf thåt kêren of ånd lêth im forth mith frêto.

Wy mügon Wr.alda êvg thank to wya thåt hi sin gâst sa herde in vr vsa êthla heth fâra lêtn.

Thus to dvanda send hja herde fon-a wis râkath, thêrmêtha, that ta bårn tha skriftun hjarar aldrum amper lêsa en mûga; dahwile wy vsa alderaldesta skriftun êvin rêd lêsa mûga as thêra thêr jester skrêven send.

Brittanja thåt was thåt lând thêra bannalinga, thêr mith hulpe hjarar burchfâm wêi brith wêron vmbe hira lif to bihâldana.

Thach for that hja navt to båk kvma ne skolde, warth er êrost en B to fâra hjara står priked, tha bana mith râde blod farve ånd tha ôra misdêdar mith blâwe farve.

Thêra tham saton biâsten tha Dênemarka wrdon Juttar hêton, uthâvede hja tomet navt owers ne dêdon as barn-stên juta.

Thêra thêr thâna til tha hêinde Krêkalânda sâton, wrdon blât Kâd-hêmar hêten, thrvch tham hja ninmerthe buta foron.

Thêra thêr in da hâge marka sâton, thêr anna Twisklanda pâlon, wrdon Saxmanna hêton, uthâwede hja immer wêpned wêron vr thåt wilde kwik ånd vrwildarda Britne.

Loft wårth althus drov ånd dimme, ånd inna tha hirta thêra månniska was blydskip nach früchda.

Berga splyton fon ekkorum to spêjande fjvr ånd logha, ôra svnkon in hira skât del, ånd thêr hju êrost fjelda hêde; hêjade hju berga vppa.

Fêlo landa wêron vrsvnken, ôra uta sê rêsen ånd thåt Twisk-land to fâra-n halfdêl vntwalt.

Bånda Findas folk kêmon tha lêtogha rumtne bifâra.

Tha prestera send tha engosta hêra, hja hêton hjara selva Mâgjara, hjara aller ovirste hêt Magy, hi is hâvedprester ånd kêning mith ên, allet ôre folk is nul in-t siffer ånd êllik ånd al vnder hjara weld.

Men thâ tha burchhêra thåt fâta, thâ svndon hja selva bodon nêi Texlând nêi thêre Moder thâ.

As tha jonga kåmpar nw bi ekkôrum kêmon, kêron hja Wodin to hjara hêrman jefta kåning ut, ånd tha sêkåmpar kêron Tünis to-ra sêkåning ånd Inka to hjara skelte bî thêr nacht.

Tha stjurar gvngon thâ nêi tha Dênnemarka fâra, thêr nâmon hja Wodin mith sin wigandlika landwêr in. [76]Wînd was rum ånd alsa wêron hja an en âmerîng6 to Skên land.

Thâ tha northeska brothar ra selva by-m fogath hêde, dêlde Wodîn sin weldich hêr an thri wiga.

Hja sêidon to Wodin, o thv alra grâteste thêra kåningar, wi send skeldich, thach al hwat wi dên håve is ut nêd dên.

Hwat skolde that êr-rik fâr-i wêsa, aste tha wilda wither to låk driwa koste, vsa sêfyra skolde-t rondblêsa ånd vsa mâra skoldon jv vral fârut gâ.

Wodin was sterik, wost ånd wigandlîk, men hi nas navt klâr sjande, thêrthrvch wårth i in hjar mêra fvngen ånd thrvch thene Mâgy kroneth.

Rju fêlo stjurar ånd land-wêrar, tham thisse kêr navt ne sinde, brûdon stolkes hinne, Kât mith nêmande, men Kât thêr navt to fâra thêre Moder ner to fâra thêre mêna acht forskine nilde, jompade wr bord.

Afternei wårth-i mith krûdon birêkad, men thêr wêron tawerkrûdon mong, hwand Wodin warth bi grâdum alsa sêr vrmêten, that-i Frya ånd Wraldas gâst miskåna ând spota thvrade, thawyla hi sin frya hals bog to fâra falska drochten-likande byldum. Sin rik hilde sjvgun jêr, thâ vrdwind-ir. Thene Mâgy sêide that-er mong hjara godon8 vpnimeth wêre, ånd that hi fon thêr over hjam welda, men vs folk lakton vmbe tin tâl.

Thâ Wodin en stût wêi wêst hêde, kêm thêr twispalt, wi wildon en ôra kåning kjasa, men thåt nilde thene Mâgy navt me hengja.

Buta ånd bihalva thissa twist, sa was thêr jet-ên emong sin Mâgjara ånd Finna, thêr Frya ner Wodin êra navt nilde, men thi Mâgy dêde as-t im sinde, hwand sin toghater hêde en svn bi Wodin wvnen, ând nw wilde thene Mâgy that thisse fon en hâge kom-of wêsa skolde.

Thêra thêr mâr hildon fon hjara balg as fon thåt rjucht, tham lêton him bidobba, men tha goda brûdon wêi.

Tha Tünis mith sinum skêpum to honk kêra wilde, gvng-i thet forma vppa Dânnemarka of, men hi ne macht thêr navt [80]ne landa, thåt hêde thju Moder bisjowath.

Hi skold alsa mith sinum ljvdum fon lek ånd brek omkomth håve, thêr vmbe gvngon hja thes nachtis tha landa birâwa ånd fâra bi dêi.

Hir selladon hja allerhanne liftochta, men Tutja thju burchfâm nilde navt dâja that hja-ra selva nither setta.

Tha Atland svnken is, was-t-inna middelsê ra owera âk årg to gvngen.

Thêrvmbe wilde hi thêr en gode hâve kjasa ånd fon thêr ut fara [82]rikka forsta fâra, men thrvchdam sine flâte ånd sin folk sa wanhâven utsagon, mêndon tha Kâdhêmer that hja râwera wêron, ånd thêrvmbe wrdon hja vral wêrath.

Vppet midloste thêra staldon hja hjara skula vp, åfternêi bvwadon hja thêr en burchwal om to.

As hja thêran nw en nôme jêva wilde, wrdon hja vnênes, svme wild-et Fryasburch hêta, ôra Nêf tünia, men tha Mâgjara ånd tha Finna bâdon thåt skolde Thyrhisburch3 hête.

Tünis lêt im bilêsa ånd tha ôra nildon thêrvr nên orloch ne hâ.

Thâ hja nw god sâton, thâ sandon hja svme alde stjvrar ånd mâgjara ana wâl ånd forthnêi thêre burch Sydon, men that forma nildon tha Kâdhêmar nawet fon-ra nêta.

Thju Moder rêde that wi ra ella vrkâpja skolde buta ysere wêpne, men mån ne melde hja navt.

Moder-is rêd wårth wnnen, men Moder sach ra lyast fêr of.

Vmb ira selva nw en gode skin to jêvane, lêton hja ra selva in vsa tâl ana trowe wydena hêta, men that wêre bêtre wêst, as hja ra selva fon thêre trowe wendena nômath hêde, jefta kirt wei trjuwendne lik vsa stjurar lêter dên håve.

Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win.

Middel vppet êne åland is thju burch1 Walhallagâra, inut tha wâgrum thêra is thju folgjande skêdnesse wrîten.

Thêr vmbe warth hju thrvch tha stjurar Kålta hêten, tha landsâta mênadon that et en êrnôma wêra.

As hju thêr hira nocht fon hêde, werpte hju hira selva anda årma thêra Golum, thach fon al thi misdêdon ne macht hju navt bêtre ne wrde.

As hju sach that tha stjurar mâr ånd mâr fon iri wêke, tha wilde hju ra thrvch frêse winna.

Tha hja sach that alle ôgon vpper fåstigath wêron êpende hju hira wêra ånd kêth, svnum ånd thogatrum Fryas, i wêt wel that wi inna lerste tyd fûl lek ånd brek lêden håve, thrvchdam tha stjurar navt lônger kvme vmb vs skriffilt to vrsella, men i nête navt hwêrthrvch et kvmen is.

Anda ôra syde thêre Skelda hwêr hja tomet tha fêrt fon alle sêa håve, thêr mâkath hja hjvd dêgon skriffilt fon pompa blêdar, thêr mith sparath hja linnent ut ånd kånnath hja vs wel miste.

Nêidam thåt skriffilt mâkja nv alti vs grâteste bydriv wêst is, sâ heth thju Moder wilt that mån et vs lêra skolde.

Jon, Jôn, Jhon ånd Jân is al ên mith jêven, thach thet lêit anda utsprêk thêra stjurar, thêr thrvch wenhêd ellas bikirta vmbit fâra ånd hard hropa to mvgane.

Helprik thene hêrman lêt-im in banna, men tha hwila alle wêrar jeta o-ra Skelda wêron for Jon to bek nêi-t Flymar ånd forth wither nêi vsa ålandum.

Thâ kêmon tha Gola mith hjara skepum ut-a Middelsê Kâdik bifâra ånd êl vs uter land, forth fylon hja vp ånd over Brittannja thach hja ne mochton thêr nên fåsta fot ne krêja, vmbe thåt tha sjvrda weldich ånd tha bannalinga jeta fryas wêron.

Thrvch al thessa êrsêka kvn hira folk navt ni lêra, thåt wrde dvm ånd dor ånd wrde endelik thrvch tha Gola fon al hira ysera wêpne birâwath ånd to thåt lesta lik en buhl by thêre nôse omme lêid.[96]

Thâ Jon antha Middelsê kêm was then mâra thêra Gola hin vral fâr ut gvngen, alsa hi an thêri kâd fon tha hêinda Krêkalanda nårne fêlich nêre.

Alsa gvng Jon thêr forth wilde mith sin spêr ånd fône thåt jongk folk to hropande, hwa willinglik bi-m skâra wilde.

Hja wêron mith felum tekad ånd hju hêdon hjara skula vppa hellinga thêra bergum.

Hja andere, svme håvath wi kâpad, ôra anna strid wnnen.

As hja that nw ella tellad hêde, frêjath hja mith êrbjadenesse vm yrsene burchwêpne, hwand sêidon hja vsa lêtha send weldich, tha sa wi efta wâpne håve, skillon wi ra wel wither worda.

As hju thêran to stemad hêde, frêjath tha ljuda jef tha Fryas sêda to Athenia ånd tha ôra Krêkalanda bloja skolde, thju Moder andere, jef tha fêre Krêkalanda to tha erva Fryas hêra, alsa skilum hja thêr bloja, ne hêrath hja navt thêr to, alsa skil thêr lang over kåmpad wrda mote, hwand thene kroder skil jeva fifthusand jêr mith sin Jol ommehlâpa, bifara thåt Findas folk rip to fâra frydom sy.3

Afternêi kêmon er thrja hvndred skipun fvl salt-âtha fon tha wilde berchfolkum vnwarlinga, vsa hâva bifâra, dahwila wy mith alle mannum vppa wallum to strydande wêron.

Tha wista thêra burchhêrum êl god sjande thåt hja tha burch navt hâlda ne kvnde, rêden Gêrt hja skolde gaw to bitta, bi fira Sêkrops wodin wrde ånd overs bigvnde, thrê mônatha åfter brûde Gêrt hinne mith tha alder besta Fryas bern ånd sjugum wara twilf skypum.

Thi wêtking thêra [104]Thyrjar brocht algadur thrvch tha strête2 thêr vnder thisse tida vppa tha râde sê uthlip.

Forth hêf irtha hira lif thêr vppa, sâ hâg that al et wêter to thêre strête uthlip, ånd that alle wata ånd skorra lik en burchwal to fâra hjam vp rêson.

Vppet storoste thêra wêre-n kêning thêra Jhonhis êlandum.

Nêi thêra fâmna hrop heth er to lesta en foddik fon hir krêjen, tha hja heth im navt ne bât, hwand as er in sê kêm is sin skip vrgvngon ånd hy nâked ånd blât vpnimth thrvch tha ôthera skêpa.

Men ik dâr segse, hi wêre-n lichte man, hâchlik romed alsa sêr bi tha inhêmar as wel bi vs, hwand hi wêre navt vmbe tha månniska to diapana sa tha ôra prestera, men hi wêre dügedsêm ånd hi wist tha wisdom thêra fêrhêmanda folkum nêi wêrde to skåtande.

Ho-t thêrmêi sy, sêkur is-t that er vs mâra âthskip biwês as alle ôthera prestum to sêmne.

Men as er fallen was, gvngon sina nêimanninga alring an vsa êwa torena ånd bi grâdum sa fêlo mislikanda kêra to mâkjande, that er to lônge lesta fon êlik sa ånd fon frydom ha navt ôwers as tha skin ånd tha nôme vrbilêf.

Forth nildon hja navt ne dâja that-a setma an skrift brocht wrde, hwerthrvch tha witskip thêra far [108]vs forborgen wårth.

To fâra wrdon alle sêkum binna Athênia in vsa tâl bithongon, åfternêi most et in bêda tâla skên ånd to lesta allêna in tha landis tal.

In tha êrosta jêra nam that manfolk to Athênia enkel wiva fon vs ajn slacht, men that jongkfolk vpwoxen mitha mangêrta thêr landsâton namen thêr âk fon.

Tha thâ svme vrbastere stêdjar rik wêron thrvch vs fâra ånd thrvch et sulver, thåt tha slâvona uta sulverlôna wnnon, thâ gvngon hja buta vppa hellinga jefta inda dêla hêma.

By tha wla prestrum ånd forstum wrdon tha knâpa al tomet mâra gêrt as tha toghatera, ånd fâken thrvch rika jefta thrvch weld fon et pad thêre düged ofhlêid.

Kêmon vsa ênfalda aldera to Athênia vppe thêre mêna acht ånd wildon hja thêrvr bâra, sâ warth ther hropen, hark, hark, thêr skil en sêmomma kêtha.

Ho vsa Dênamarka1 fâra vs vlêren gvngon 1600 ånd 2 jêr2 nêi Aldland vrgongen is.

Thju Moder sand bodon ånd rêd-er, hja skolde thju wandel fâra lêta.

Men tha Dênemarkar nêde narne âra nei, hja nilda navt bigrippa that hjara sêde vrbrûde kvste, thêrvmbe ne meldon hja hja navt.

Strid hwilde thervmbe kirt, [114]hwand thrvchdam tha wêra navt nên gode wacht halden nêde, kêmon alle om.

As hju nw wither alsa fêre hêl ånd bêter wêr that hju fåst sprêka machte, sêide thene Magy that hju mith fâra moste, tha that hju hira foddik ånd fâmna halda skolde, that hju en stât skolde nyta sâ hâch as hju to fara na nêde kenth.

To lônga lesta êpende hju hira wêra ånde kêth, min âgun wrde thjûstred, tha that ôre ljucht dêgth vp in minara sêle.

Thi alle skilum thrvch mort swika, men hwat hja kêth håve skil forth [116]bilywa ånd frûchdber wertha in-a bosme thêra kloke månniska, alsa lik gode sêdum thêr del lêid wrde in thinra skât.

Jeta thûsand jêr skil thju spêke then del nyga ånd al mâra syga anda thjusternesse ånd in blod, ovir thi utstirt thrvch tha lâga thêr forsta ånd prestera.

That blod thêra årgum skil ovir thin lif strâma, men thu ne mügth et navt to thi nêma.

Frâna rjuchte hiri wither, sach im star an ånd kêthe: êr sjugun etmelde om send, skil thin sêle mitha nachtfüglon to tha grâwa omme wâra ånd thin lik skil ledsa vppa bodem fona se.

Althus wêr-et ende fon-re leste thêra Moderum3.

Men thûsand wâra thûsand mêl willath wi Frya åfternêi hropa: wâk-wâk-wâk.

Nw gvngon hja to ånd foron mith hjra littige flâte nêi Mêdêasblik ånd hildon hja skul after thât ly thêra bâmun.

Thi Mâgy wild-im ofwêra; men thene skiper, en åfte Fryas ånd sterik lik en jokoxe, klipade bêda sinum hônda om sin hole ånd hif hini vr bord into thåt wellande hef.

Tha hja vppa vnfordene skêpa heradon, that thene Mâgy vrdrvnken was, brûde hja hinne, hwand tha stjurar thêra mêst Dênemarkar wêron.

Bi-ra lêva nêde thju Moder hira folgstera navt nômth.

Fêlon wildon min mem fon er bislut ofbrenga; men min mem sêide, en Êremoder âcht alsa rên in -ra mod to wêsana as hja buta blikt ånd êven mild far al hjara bern.

Sâ sprek ånd kêth Adela, men tha ôra burchfâmna wildon algâder Moder wêsa.

Mith-êra burchfamna gvnget jeta årger to.

Thju fêre thêra is wêst that tha Gola jeftha Trowyda vs al-êt lând of wnnen håven al ont thêra Skelda ånd thi Magy al to thêre Wrsâra.

Ik ne skryw thus navt inna wân, thet ik thêrthrvch thet lånd skil winna jeftha bihaldane, that is minra achtne vndvalik, ik skryw allêna fâr et åfter kvmande slacht, til thju hja algâdur wêta müge vp hvdêna wisa wy vrlêren gvnge, ånd tha alra mannalik hyr ut lêra mêi that elk kwâd sin gêja têlath.

Wr.alda heth-im thêr to fêlo jêra lênad.

Til thju vs nên leth witherfâra ne skolde, håvath hja my ånd Adelhirt min jungste brother vpper burch brocht, my by tha fâmna ånd min brother by tha wêrar.

Thêr to boppa heth mån vs åk en ofskrifte jêven fon thet bok thêra Adela follistar.

In thas burch håv ik jeta ôra skrifta fvnden, thêr navt in ’t bok ne stan, åk lovsprêka ovir min måm, altham wil ik åfter skriva.

After that tha Adela follistar ella hêde lêta overskryva elk in sin rik, hwat wryt was in vppa wâgarum thêra burgum, bisloton hja en Moder to kjasane.

Tha hju thet word gund was, êpende hju hira falxa wêra ånde kêth: I alle skinth årg to heftane an Adelas rêd, tha thåt ne skil thêrvmde min mvla navt ne sluta ner snôra.

Nocht runde wêi, tha wâkendom nilde navt ne kêra.

Thâ nêvil ewêi tâch, lokte svnne thrvch tha rêta thêra wolkum vp irtha.

To fâra Adelas dure tagon twilif mangêrtne mith twilif låmkes ånd twilif knâpa mith twilif hoklinga, en junge Saxmån birêd en wilde bufle thêr er selva fensen hêde ånd tåmad.

Mith allerlêja blomma wêron hja siarad, ånd tha linnen tohnekna thêra mångêrtne wêron omborad mith gold ut-er Rêne.

Thâ Adela to hira hus ut vppet slecht kêm, fol en blomrêin del vppira hole, alle juwgade herde ånd tha tot-horne thêra knâpum gûldon boppa ella ut.

As er sach ho sina eldra in frêse wêron, gripter sine bôge fon-ere wâch wêi ånd skât nêi tha foresta thêra râwarum; this swikt ånd trulde vppet gårs del; overne twade ånd thride was en êlik lôt biskêren.

Tha râwera skoldon hjam ring fensen [132]ha, men Adela kêm, vppere burch hêde hja alle wêpne to hantêra lêrad, sjugun irthfêt wêre hju lông ånd hira gêrt sâ fêlo, thryja swikte hja tham or hjra hole ånd as er del kêm wêr en ridder gårsfallich.

The bagpipe is called by the Egyptians Sumâra el Kürbe.

Jes ferhêmande âthe, thusande send al kumen ånd jet mâra send vp wêi.

Wel, hja willath Adelas wisdom hêra.

Tha fêrhêmanda hêra kêmon hjara thjud askja.

Hwat hja forth dêdon, hja buwgdon to fâra Adela ånd keston thju slyp hyrar tohnekka.

Kvm fêrhêmande âthe, tha wald füglon fljuchtath to fâra tha fêlo forsykar.

Kvm âthe sâ mêist hjara wishêd hêra.

Thju formlêre thêr is hwryten inutere wâch thêr burchtore, nis navt wither eskrêven in thåt bok thêra Adela follistar.

Men afskên ella in Wr.alda sy, tha boshêd thêra månniska nis navt fon him.

Wr.alda is thju wishêd, ånd tha êwa thêr hju tavlikt heth, send tha boka wêrût wy lêra müge, ånd thêr nis nêne wishêd to findande ner to garjande buta tham.

Tha månniska mügon fêlo thinga lêra, men Wr.alda wêt alle thinga.

Tha månniska mügon fêlo thinga vntslûta, men to fâra Wr.alda is ella êpned.

Men hjara falxe rêdne ånd hjara tåmlâse hâchfarenhêd heth ra vppen dwâlwêi brocht.

Men Findas folk is en årg folk, hwand afskên tha wanwysa thêra hjara selva wis mâkja thåt hja drochtne send, sa håvon hja to fâra tha vnewida falxa drochtne eskêpen, to kêthande allerwêikes, thåt thissa drochtne Wr.alda eskêpen håve, mith al hwat thêr inne is; gyriga drochtne fvl nyd ånd torn, tham êrath ånd thjanath willath wêsa thrvch tha månniska, thêr blod ånd offer willa ånd skât askja.

Men thi wanwisa falxa manna, tham hjara selva godis skalka jeftha prestera nôma lêta, bürath ånd sâmnath ånd gethath aldam to fâra drochtne thêr er navt ne send, vmbet selva to bihaldande.

Men in trvth, [140]allêna vmbe thåt hja ra navt skâda ne skolde.

Is-t sâ fâr wnnen, sa sêith mån forther: Hwat thus vsa ommefang treft, alsa send wy en dêl fon Wr.aldas vnendelik wêsa, alsa tha ommefang fon al et eskêpne, thach hwat angâ vsa dânte, vsa ainskipa, vsa gâst ånd al vsa bithånkinga, thissa ne hêra navt to thet wêsa.

Thêrof mügon wy lêra ånd thêrvr mügon wy rêda, ella ånd allêna to vs ain held.

En lyth huske thêr vppa, hwâna mån tha ståra bisjath.

Vppa grvnd twisk tha sûdlika hûsa thêre, send allerlêja krûda fon hêinde ånd fêr, thêrof moton tha fâmna tha krefta lêra.

Twa sûdar send to fâra tha fâmkes vmbe to skola ånd to hêma. Thet sûdlikoste hus is thêre Burchfâm his hêm.

An tha fêre syde thêra finth mån thju formlêre; anna winstere syde tha êwa.

Tha ora sêka finth mån vppa ôra thrja.

Buta vsa burchwal is-t hêm, thêr vppa tha burchhêra ånda wêrar hême.

Thju ringdik thêra is en stonde grât, nên stjurar, men svnna stonde, hwêrfon twya twilif vppen etmelde kvma.

Bihalva tha hûsa thêra inhêmar send thêr binna alingne tha [148]dik jeta thrya twilif nêdhûsa to fâra tha omhêmar.

In ha ôre tid moton hja huswårk dva, lêra ånd slêpa.

Thân mügon hja emong tha månniska gâ, vp-ra sêd to letane ånd rêd to jêvane.

Thi skrywer mot tha fâmkes lêra lêsa, skrywa ånd rêkenja.

Tha grysa jeftha grêva moton lêra hjam rjucht ånd plicht, sêdkunda, krûdkunda, hêlkunda, skêdnesa, tellinga ånd sanga, bijunka allerlêja thinga thêr hjam nêdlik send vmbe rêd to jêva.

Thju Burchfâm mot lêra hjam ho hja thêrmith to wårk gâ mota by thå månniska.

Êr en Burchfâm hjra stêd innimt, mot hju thrvch thet lând fâra en fvl jêr.

Thrê grêva burchhêra ånd thrja alda fâmna gan mith hiri mitha.

Tha Mârsâta thåt send månniska thêr invppa mâra hêma.

Thêr send wolva, bâra ånd swârte grislika lâwa1.

And hja send tha swetsar2 jeftha pålingar fonda hêinde Krêkalandar, thêra Kålta folgar ånd tha vrwildere Twiskar, alle gyrich nêi râv ånd but.

Tha skilda thêr witking ånd thêra skolta bi tha nachtum wêron mith gold vmborad.

To fâra thêre flâte wêre thit tha utgvng ånd et Fly tha ingvng.

Thju Burchfâm fon Forâna sêide my, thåt tha burchhêra dêistik to-râ gvngon vmb ra to lêrande, hwat åfte frydom sy, ånd ho tha månniska an thêre minne agon to lêvane vmbe sêjen to winnande fon Wr.aldas gâst.

Was thêr hwa thêr hêra wilde ånd bigripa machte, sa wårth er halden, alont er fvl lêrad wêre.

Hju andere: sâ hwersa thêr an da Sâxanamarka en frêjar kvmath en mangêrte to bi frêjande, alsa frêjath tha mångêrtne thêr, kanst thin hus fry wêra tojenst tha bannane Twisklandar, håst nach nêne fålad, ho fêlo bufle håst al fånsen ånd ho fêlo bâra ånd wolva huda håst al vppa thêre mårk brocht?

To fâra Fryas folk is irtha ånd sê eskêpen.

In-t fon ånd omme fâra lêid vs held.

Lêt et tha mangêrtne to wênhêd wrde hjara frêjar to frêjande, êr hja ja segsa: hwêr håst al in wralda ommefâren, hwad kånst thin bern tella wra fêra landa ånd wra fêrhêmanda folka?

Tha jongste thêr fâmna fon thêra thêr by mi wêron, kêm uta Saxsanamarka wêi.

Thån most êrost to ga ånd lêra, sêid-er owers ne mêi-t jow navt wysen wrde.

Dystik gvng ik bi tha skriwer lêra.

Acht jêr lêtter hêrd ik, vsa burchfâm hêde hordom bidryven ånd svme burchhêra hêdon vrrêd plêgad mith tha Magy, ånd fêlo månniska wêron vp hjara syde.

Inner Winna jeftha Minnamônath gvng aider thurvar wither hêm fâra.

Tha walda thêra Lindawrda wêron mêst wêi.

Sâ-t mith vsa burch gvngen was, was-t mith mitha ôra gvngon.

An thås kâd fon-t Flymâre wêron nêi meld wrde thrichtich salta mâra kvmen, vnstonden thrvch tha walda, thêr mith grvnd ånd al vrdrêven wêron.

Tha månniska thêr to bek kêmon, gvngon alle binna tha hringdika thêra burgum hêma, thrvchdam et thêr buta al slyp ånd broklând wêre.

Fona boppalândum kâpade mån ky ånd skêp, ånd inna tha grâte husa thêr to fâra tha fâmna sêten hêde, wrde nw lêken ånd filt mâkad, vmbe thes lêvens willa.

Hald hjam alond jow wåldich biste vm ra wither honk to fora.

Thâ vsa lânda wither to bigana wêr, kêmon thêr banda erma Saxmanna ånd wiva nêi tha vvrdum fon Stavere ånd thåt Alderga, vmbe golden ånd ôra sjarhêd to sêkane fon ut tha wasige bodeme.

Tha gvngon hja tha lêthoga thorpa bihêma to West Flyland, vmbe ra lif to bihaldane.

Svme thêra Johnjar, thêr mênde thåt hja font Alderga folk sproten wêre, gvngen thêr hinne.

En lyth dêl thêr wânde thåt hjara êthla fon tha sjugon êlanda wei kêmon, gvngon hinne ånd setton hjara selva binna tha hringdik fon thêre burch Walhallagâra del.

Nei thåt wi 12 mel 100 ånd twia 12 jêr bi tha fif wêtrum sêten hêde, thahwila vsa sêkåmpar alle sêa bifâren hêde thêr to findane, kêm Alexandre3 tham kêning mith en weldich hêr fon boppa allingen thêr strâm vsa thorpa bifâra.

Tha Alexandre fornom thåt im sâ ne grâte flâte vntfâra was, wårth er wodinlik, to swêrande hi skolde alle thorpa an logha offerja jef wi navt to bek kvma nilde.

Wichhirte andere thêr åfter, o aldergrâteste thêra kêningar.

Jef ik wilde, tha ôra skolde rêder sterva willa, hwand alsa ist thrvch vsa êwa bifôlen.

Thêrvr wil ik swêra by vs bêdar godum, thåt nimman vr my wrogja skil.

Thêr mitha wilde hi sin folk nêi tha helge Gônga fâra, thêr hi to land navt hêde müge nâka.

Nw wilder selva sêkêning wertha, ånd mith êl sin hêr thju Gonga vpfâra.

Nw wild er to bek kêra, thach êr hi thåt dêde, lêt hi thet forma bisêka hwa-r skeldich wêron.

Fon sin ajn folk lêt er wepned vmbe tha ôra to tåmma, ånd vmbe êne burch to bvwande.

Kêmon wi anda muda thêre Êuphrat, sa machton wi thêr en stêd kiasa jeftha omkêra, vs lân skold vs êvin blyd to dêlath wrde.

Hi selva gvng mith sin ôra folk allingen thêre kâd thrvch tha dorra wostêna, thåt is thrvch et land thåt Irtha vphêid hêde uta sê, tha hju thju strête after vsa êthela vphêide as hja inna Râde sê kêmon.

Thêrnêi skil jawehder sâ fül gold krêja as er bêra mêi.

Elk wilde sin dêl bihalda ånd selva formâra.

Tha kêm orloch ånd wi ne kvste navt omme kêra.

Forth gvngon wi salt-âtha liftochta ånd wêpne fâra.

Thisse strêdon bêde vmb ên dol, sâ hja sêidon as follistar to fâra-t kêninglike slachte ånd forth vmbe alle Krêkalanda hjara alda frydom wither to jêvane.

Thit hêde wi dên thrvch athskip to fâra Nêarchus, hwand wi him far basterd blod bikånde thrvch sin friska hûd ånd blâwa âgon mith [172]wit hêr.

Thjv hrop thêrvr gvng vvr alle Krêkalanda ånd kêm in tha âra fon Dêmêtrius.

Tha Dêmêtrius fornom, thåt Friso to honk wêre, sand-i en bodja to him segsande, thåt hi sina bern to him nomen hêde wmbe ra to fora to-n hâge stât vmbe to lânja him to fâra sina thjanesta.

Thach thene bodja hêde jeta-n ora brêve mith fenin, thêrmêi bifâl-er hja skolde thåt innimma, hwand [174]sêid-er-vnwillinglik is thin lif bivvllad, thåt ne skil jow navt to rêkned ni wrde, thach sâhwersa jow jowe sêle bivvlath sa ne skil jow nimmerthe to Walhâlla ne kvma, jow sêle skil thån ovir irtha ommewâra, svnder å thet ljucht sja to mugande, lik tha flâramusa ånd nachtula skilstv alra dystik in thina hola skula, thes nachtis utkvma, then vp vsa gråva grâja ånd hûla, thahwila Frya hjra haved fon jow ofwenda mot.

Tha bern dêde lik-ra bifâlen warth.

Dêmêtrius lêt ra likka in sê werpa ånd to tha månniska wrde sêid, thåt hja fljucht wêron.

Nw wilde Friso mith alleman nêi Fryasland fâra, thêr-i êr wêst hêde, men tha mêst nilde thåt navt ne dva.

Tha hwila wi thêrmitha al dvande wêron, kêm wind vs vppa kop, to thêra låfa ånd thêra wiva skrik, thrvchdam wi nêne slâvona navt nêde as thêra thêr vs bi ajn willa folgan wêre.

Forth sêid-er thåt wi alle nêi thåt midloste skip skiata moste, is thåt dol god biracht sêid-er, sâ skilun tha ôra him to helpane kvma ånd thån mot alrik skiata sa-r alderbesta mêi.

As wi nw arhalf ketting fon-ra of wêre, bigoston tha Phonisiar to skiata.

Men Friso n-andere navt bi fâra tha êroste pil del falde a sex fadema fon sin skip.

Tha ôra folgade, thet likte en fjurrêin ånd thrvchdam vsa pila mith wind mêi gvngon, bilêvon hja alle an brônd, ånd nâkade selva tha thridde lâge.

Men tha ôthera sandon en lichte snâka fvl rojar forut, tha bodon thêra bâdon ut alera nôma jef hja mith fâra machte.

Thêr wêron grâte mâra, thêr fon tha bodeme lik en blêse vt setta, then spliton hja vt-ên.

Ik self sâ thåt en berch fon tha ôra of torent wrde.

Thêr vr wil ik wâka ånd thus sâ fül vr hjåra plêga skriva as ik sjan hå.

Håvon hja bêden sa ne mêi nimman him rora ni hêra lêta.

Thet bok thêra sanga, thêra tellinga, ånd thet Hêlênja bok.

In êra tida niston tha Slâvona folkar nawet fon fryhêd.

Bi al hwat hja dêdon, thêr nas nawet to fâra hjara selva, men ella moste thjanja vmbe tha forsta ånd prestera jeta riker ånd weldiger to mâkjane hjara selva to sådene.

Men vsa britna kêmon ånd vsa bânnalinga thrvch tha Twisklânda vr in hjara marka fâra ånd vsa stjurar kêmon in hjara hâvna.

Nw sêidon hja, tha drochtna send tornich overa overhêrichhêd thêra bosa.

16 wâra 100 jêr lêden1 is Atland svnken, ånd to thêra tidum bêrade thêr awat hwêr vppa nimman rêkned nêde.

Hja moston herda thinga hêra, vmb-im kwit to werthane javon hja him vrflod fon kestlika stênum; men hja ne thvradon him navt avbêr bikânnâ as hjara åjne blod.

Irtha sêid-er skånkath hjara jêva nêi mêta men hjara hûd klâwat, thåt mån thêrin âch to delvane to êrane ånd to sêjane, sâ mån thêrof skêra wil.

Nêne witskip seid-er ne mêi mån minachtja, thach êlika dêla is tha grâteste witskip, thêr tid vs lêra mêi.

To tha lersta most-er fluchta vr tha wrêka thêra prestera, men vral hwêr er kêm was sine lêre him fârut gvngen [188]ånd vral hwêr-er gvng folgadon him sina lêtha lik sine skâde nêi.

Thahwila Jes-us lêre vr irtha for, gvngon tha falxe prestera nêi-t lând sinra berta sin dâd avbêra, hja sêidon thåt hja fon sinum frjundum wêron, hja bêradon grâte rowa, torennande hjara klâthar to flardum ånd to skêrande hjara hola kâl.

Inna hôla thêra berga gvngon hja hêma, thach thêrin hêdon hja hjara skåt brocht, thêr binna mâkadon hja byldon åfter Jes-us, thessa byldon jâvon hja antha vnårg thånkanda ljuda, to longa lersta sêidon hja thåt Jes-us en drochten wêre, thåt-i thåt selva an hjam bilêden hêde, ånd thåt alle thêr an him ånd an sina lêra lâwa wilde, nêimels in sin kêningkrik kvme skolde, hwêr frü is ånd nochta send.

Vrmites hja wiston thåt Jes-us åjen tha rika to fjelda tâgen hêde, sâ kêthon hja allerwêikes, that årmode hâ ånd ênfald sâ thju düre wêre vmbe in sin rik to kvmane, thåt thêra thêr hyr vp irtha thåt mâste lêden hêde, nêimels tha mâsta nochta håva skolde.

Thahwila hja wiston thåt Jes-us lêrad hêde thåt mån sina tochta welda ånd bistjura moste, sâ lêrdon hja thåt mån alle sina tochta dêja moste, ånd thåt tha fvlkvminhêd thêra månniska thêrin bistande thåt er êvin vnforstoren wrde sâ thåt kalde stên.

Thus todvande hêde hja wiv ånd bern svnder hûshalden ånd wrdon hja rik svnder werka, men that folk wårth fül årmer ånd mâr êlåndich as â to fâra.

Men astha prestera skilun wâna, thåt hja allet ljucht fon Frya ånd fon Jes-us lêre vtdâvath håva, sâ skilum thêr in alle vvrda månniska vpstonda, tham wêrhêd in stilnise among ekkorum wârath ånd to fâra tha prestera forborgen håve.

Tham skilun hjara foddikum ånd thåt ljucht bûta bringa, sâ thåt allera månnalik wêrhêd mêi sjan; hja skilun wê hropa overa dêda thêra prestera ånd forsta.

Tha forsta thêr wêrhêd minna ånd rjucht tham skilun fon tha prestera wika, blod skil strâma, men thêrut skil-et folk nye kråfta gâra.

Tha êwa thêr Wralda bi-t anfang in vs mod lêide, skilun allêna hêrad wertha, thêr ne skilun nêne ôra mâstera, noch forsta, ner bâsa navt nêsa, as thêra thêr bi mêna wille kêren send.

Hju kvmt ut et âsta ut-a bosma thêra prestera wêi.

Thjustrenesse skil hju in overne gâst thêra månniska sprêda, lik tongar-is wolka oviret svnneljucht.

Fon thrju worda skilun vsa åfterkvmande an hjara ljuda ånd slâvona tha bithjutnesse lêra.

Thit wil ik boppa ella dva, vmbe thåt er in min stât nên burch ovir is, hwêrin tha bêrtnesa vp skrêven wrde lik to fâra.

Lik tât melth heth, sâ send tha hâvalâsa månniska to gvngen ånd hâvon hûskes bvwad binna tha hringdik thêra burch.

Fon hir ut mêi allera månnalik lêra, thåt Wr.alda vsa Alfoder, al sina skepsela fot, mits thåt hja mod halde ånd månlik ôtherum helpa wille.

Hi spot mith vsa wisa fon lând-wêr ånd sêkåmpa, thêrvmbe heth-er en skol stift hwêr in tha knâpa fjuchta lêra nêi Krêkalandar wysa.

As tha bodon thêra Landsâtum to him kêmon, sprek-i ånde kêth.

Friso hêde fül sjan, bi orloch was er vpbrocht, ånd fon [198]tha hrenkum ånd lestum thêra Golum ånd forstum hêder krek sa fül lêred ånd geth, as-er nêdich hêde vmbe tha ôra grêva to wêiande hwêr hi hjam wilde.

Nw mot ik mith mine skêdnese a-befta kêra.

And as tha stjurar to bek kêmon thêr navt vrgvngen navt nêron, gvng thi êna mith tha ôthera nei tha sê jefta êlandum.2 Thrvch thisse skikking mochton tha Juttar thåt land halda, hwêr-vppa Wr.alda ra wêjad hêde.

Tha Sêlandar stjurar tham hjara selva mith blâte fisk navt helpa ner nêra nilde, ånd thêr en årge grins hêde an tha Gola, tham gvngon dâna tha Phonisjar skêpa birâwa.

Nw kêmon thêr vnwarlingen thry skêpa by tha ringdik fon vsa burch mêra.

Thi kâpmon thêr mith gvngen was, wilde fon vs nya skêpa hå, thêrto hêdon hja mithbrocht allerlêja kestlika wêra, thêr hja râwed hêdon fon tha Kåltanarlandum ånd fon tha Phonisjar4 skêpum.

Midlar hwila hja thus kålta, kêmon mina bodon mitha Sêlândar hêra et sina hove.

Thâ tha Sêlandar wêi brit wêron, thâ lêt er fjuwertich alda skêpa to laja mith burchwêpne, wod, hirbaken stên, timberljud, mirtselêra ånd smêda vmbe thêr mith burga to bvwande.

Wilhem alsa hête hira tat, hi was vreste Aldermån thêra Juttar, that is vrste Grêvetman jefta Grêve.

After thissa bodon lêt-er immer jongkfolk over tha Saxanarmarka fâra, thêr alle jeld inna budar hêde ånd alle mêida jeftha skånkadja mith brochton, ånd vppa thêre mêid têradon hja alon vnkvmmerlik wêi.

Jef-t nv bêrde thåt tha Saxana knâpa thêr nydich nêi utsâgon, thån lakton hja godlik ånd sêidon, aste thvrath thene mêna fyand to bikåmpane, sâ kånst thin brêid jet fül riker mêida jân ånd jet forstelik têra.

Al bêda sviaringa fon Friso send bostigjad mith toghaterum thêra romriksta forstum, ånd åfkernêi kêmon tha Saxanar knâpa ånd mangêrtne by êlle keddum nêi thåt Flymar del.

Men Friso snôder as hja lêt-ra snâka.

Forth kêthon hja, alrek Fryasbern is frydom jêven, sin stem hêra to lêtane bi fara thêr bisloten wårth bi t kjasa ênre forste, men ast alsa wyd kvma machte thåt i jo wither ne kåning kjasa, sâ wil ik âk min mêne segse.

Friso wêt tha hrenka thêra Golum, hwam his tâle hi sprêkt, hi kån thus åjen hjara lestum wâka.

Thån is thêr jeta awet to skojande, hok Grêva skolde mån to kåning kjasa svnder that tha ôra thêr nidich vr wêron.

Tha êrosta hêton hjara selva moder his svna ånd tha ôthera hêton hjara selva tât his svna, men tha Moder his svna ne wrde wrde navt ni meld, hwand thrvchdam thêr fêlo skêpa mâked wrde, was thêr ovirflod to fâra skipmâkar, smêda, sylmâkar, rêpmâkar ånd to fâra alle ôra ambachtisljud.

Fon alle Grêva thêr bifâra him wêron n-as thêr nimman sâ bifâmed lik Friso wêst.

Nw ne machton tha alda fâmna him thêr mitha wel navt ne stôra in sina bijeldinga, men hja håvon mith hjara bâra thach alsa fül utrjucht thåt-er sturven is svnder thåt er kåning wêre.

Friso thêr vsa skidnese lêred hêde ut-et bok thêra Adellinga, hêde ella dên vmbe hjara frjundskip to winnande.

Tha Adel twintich jêr tålde lêt Friso him to sin åjn skol kvma, ånd as er thêr utlêred was, lêt-er him thrvch ovir alle stâta fâra.

Adel was-ne minlika skalk, bi sin fâra heth-er fêlo âtha wnnen.

Fon Texland gvngon hja nêi Westflyland en sa allingen tha sê nêi Walhallagâra hin.

Fon Walhallagâra brûdon hja allingen thêra sûder Hrênum al ont hja mith grâta frêse boppa thêre Rêne bi tha Marsâta kêmon2 hwêrfon vsa Apollânja skrêven heth.

Alsa minlik hêdon hja hjara selva anståled that tha månniska ra allerwêikes halda wilde.

To Texland warthat jeta fêlo skrifta fvnden, thêr navt in-t bok thêra Adelinga vrskrêven send.

Êvin blyd as-t sêd thêra goda krûdum fon vnder ne grvnd ut vntkêmth, thåt avbêr sêjed is thrvch goda ljuda by helle dêi, êven blyd brength tyd tha skâdlika krûda an-t ljucht, thêr sêjed send thrvch bosa ljuda in-t forborgne ånd by thjustrenesse.

Alle send slâvona wrden, tha ljuda fon hjara hêra, fon nyd, bosa lusta ånd bigyrlikhêd.

Thach dânâ is-t nv wêi kvmen, thåt alle slâvona folkar månlik ôthara lik ôra månniska biskoja ånd thåt hja to straffe hjarar vndigerhêd ånd fon hjara vrmêtenhêd, månlik ôthera alsa long biorloge ånd bikampa moton til thju alle vrdilgad send.[218]

Bist thv alsa gyrich that thu irtha allêna erva wilste, alsa achst thv nimmer mâre nên ôre tâle ovir thina wêra ni kvma to lêtane as god-is tâle, ånd thån achst thv to njodane, til thju thin åjn tâle fry fon uthêmeda klinka bilyweth.

Thju tâle thêra Ast Skênlandar is thrvch tha wla Mâgjara vrbrûd; thju tâle thêra Kaltana folgar is thrvch tha smûgrige Gole vrderven.

Hyr to Texland most mån thus skola stifta, fon alle stâtum thêr et mitha alda sêdum halda, most-et jongk folk hyr hinne senden wrde, åfterdam mochton thêra utlêred wêre tha ôra helpa thêr to honk vrbêide.

Willath tha ôra folkar ysre wêron fon thi sella ênd thêrvr mith thi sprêka ånd thinga, sâ moton hja to god-istâle wither kêra.

Thissa logha skil alle balda forsta vrtêra ånd alle skinfrâna ånd smûgriga prestera.

Thå stifte Adel selva skola, åfter him dêdon tha ôra forsta lik hy.

Hêdon svme seliga ekkorum frjundskip sworen, alsa lêton hja alra mannalik to manlik ôrum kvma, mith grâte stât lêton hja thån hjara nôma in en bok skriva, thrvch hjam thåt bok thêra frjundskip hêten, åfter dam warth fêrst halden.

Pang-ab, thât is fyf wåtera ånd hwêr neffen wi wech kvme, is-ne runstrâme fon afsvnderlika skênhêd, ånd fif wåtera hêten vmb thet fjuwer ôra runstrama thrvch sine mvnd in sê floja.

Twisk thysum runstrâmne is-t lônd thêra Hindos.

Mâr tha prestera thêr ut en ôr lônd wech kvma lêton thi ljuda vpspêra ånd vrbarna, thêrvmbe [222]ne thurvath se far hjara sêk nit ôpentlik ut ni kvma.

bi hjara kvmste hêdon vsa êthla hjara selva âk an tha âstlika ower fon Pangab del set, men vmb thêra prestera wille sind se âk nêi thêr wester ower fâren.

Thisa sind mith ôra folkrum bastered ånd sprêkath ôlle afsvnderlika tâla.

Thisa minska sind wêrentlik yra bonar, thêr ammer mith hjara horsa vp overa fjelda dwâla, thêr ammer jâgja ånd râwa ånd thêr hjara selva als salt-âtha forhêra an tha omhêmmande forsta, ther wille hwam se alles nither hâwa hwat se birêka müge.

Thêrvmbe håvon tha Yra ånd ôra ra Hindos hêten, thêt hindne bitjoth.

Bûta fêlo ôra wriggum sind thêr snâka fon af tha grâte êner wyrme âl to tha grâte êner bâm.

To fâra wrdon er âk tha selva wrigga fonden, mår vsa êthla havon alle krylwalda vrbårnath ånd alsânâka åfter et wilde kwik jâged, that ther fê mår resta.

By vs sind bêibâma als jow lindabâma, hwêrfon tha bêja fül swêter ånd thrêwâra grâter as stâkbêja sind.

Thach ne skolde hju nêne früchd ner nocht navt ne bêra, bydam Wralda hja nêne krefta ne jêf.

Ik skil jo melda ho-t by tha slâvona folkar to gvngen is, thêr åfter mêi jy lêra.

Tha poppa kåningar tham nêi wilkêr lêva, stêkath Wralda nêi thêre krône, ut nyd that Wralda Alfêder hêt, sa wildon hja fêdrum thêra folkar hêta.

Til thju hja to-ra dol kvma machte, alsa hâvon hja thet forma navt fvldên wêst mith tha frya jefta, men håvon hja thåt folk êne tins vplêid.

Forth namon hja alsa fêlo wiva, as-ra luste, ånd tha lithiga forsta ånd hêra dêdon al-ên.

Thâ tha kåningar et alsa wyd brocht hêdon, thåt hja fêderum thêra folkar hête, thâ gvngon hja to ånd lêton byldon åfter hjara dântne mâkja, thissa byldon lêton hja inna tha cherka stalla nêst tha byldon thêra drochtne ånd thi jena tham thêr navt far bûgja nilde, warth ombrocht jeftha an kêdne dên.

Ak lêtath hja hjara toghatera fâmna hêta, vntankes hja wête, thåt nêne mangêrt alsa hêta ne mêi, wâra hju to êne burch hêrth.

Thån skil mån jo vrdema, jow skina skilun vrfêrth fon ut-a grêvum rysa, hja skilun Wr.alda, hja skilun Frya ånd hjara fâmna anhropa, thâ nimman skil-er åwet an bêtra ne müge, bifâre thåt Jol in op en ore hlâphring trêth, men thåt skil êrist bêra as thrê thûsand jêr vrhlâpen send åfter thisse êw.

Thâ-er ênmel âskar wêre, âskte hi altid in-t fârdêl thêra årma.

Thrvch thâ-s ånd ôra rêdne wêr-i thene frjund thêra årma ånd thêra rika skrik.

Tha rika nildon thåt navt ne dâja, men nw hlip allet ôra folk to hâpe, ånd tha rika wêron blyde that hja hêl-hûd-is fon thêre acht ofkêmon.

Fon to ne hêrade mån nimmar mâra ovir êlika rjucht petârja.

Hi hêde-n hel forstân, sâ thåt-er alles forstânde, hwêrwr that sprêken warth, thach in sin dvan ne macht mån nêne wisdom spêra.

Tha rika sind to my kvmen to bârana, thåt hjara knâpa nên lêsa nach skryva noch lêra, ik n.åv thêr nawet vp sêith, thach hir wil ik mine mênong sedsa, ånd an tha mêna acht bithinga lêta.

Hêmisdêga send hja mith vsa vrbrûda brotharum ånd hjara salt-âthum al overa Skelda kvmen, vs rest thus to kjasane twisk-et bêra fon juk jef swêrd.

Håvon wi thene fyand ên mel far vs ût drêven, alsa moton wi thêrmith forth gvnga, alhwenne thêr nên Gola ner Slâvona nach Tartara mâra fon Fryas erv to vrdryvane send.

Thjus tosprêke hêd [238]er sekur to fara forsonnen ånd vrskriva lêten, hwand s-êwendis fon thêre selvare dêi wêron tha ofskriftum thêra hwel in twintich hônda ånd thi alle wêron ênishlûdende.

Thêra thêr åfterwêi bilêv warth bibot, kvn imman swêra that-er nêne midle navt nêde, alsa moston tha rika fon sin gâ-t bitalja.

An-t north-ende fon Britanja thåt fvl mith hâga bergum is, thêr sit en Skots folk, vr-et mâradêl ût Fryas blod sproten, vr-a êne helte send hja ût Kåltanafolgar, vr-et ôra dêl ût Britne ånd bannane, thêr by grâdum mith tyd fon-ût-a tinlônum thêr hinna fljuchte.

Thi alle send vnder-et weld thêra Golum, hjara wêpne send woden boga ånd spryta mith pintum fon herthis-hornum âk fon flintum.

Hjara hûsa send fon sâdum ånd strê ånd svme hêmath inna hola thêra bergum.

Mong tha åfterkvmanda thêra Kåltanafolgar håvath svme jeta ysera wêpne, thêr hja fon hjara êthlum urven håve.

Tha hêinda Krêkalanda håvon vs to fara allêna to hêrath, men sunt vnhüglika tidum håvon ra thêr âk åfterkvmanda fon Lyda ånd fon Finda nitherset, fon tha lersta kêmon to tha lersta en êle hâpe fon Trôje.

Thåt folk thåt anda sûdside thêre Middelsê hêmth, is fâr-et mâra dêl fon Fhonysja wêi kvmen.

Thåt folk fon Lyda send thêr as slâvona, men thrvch tha vntucht thêr wyva håvon thissa swarte månniska al-et ôra folk bastered ånd brun vrfårvet. Thit folk ånd tham fon Rome kåmpath ôlân vmb-et mâsterskip fon tha Middelsê.

Kirt vrlêden was thêr tha vreste thêra Golum sêten vppa thêre burch, thêr is kêthen Kêrenåk that is herne, hwanath hi sin bifêla jef an alle ôra Gola.

Thêrvmbe wildon tha fâmna fon tha åfterkvmande thêra Kåltana-folgar tha burch wither hâ.

Alsa was thrvch tha fyanskip thêra fâmna ånd thêra Golum faithe ånd twist in ovir thåt Berchland kvmen mith morth ånd brônd.

Orloch was mith kvmen ånd kirt åfter flojadon strâma blod by [242]tha hellinga thêra bergum del.

Thâ Askar mênde that kans him tolâkte, gvng-er mith fjuwertich skêpum hin ånd nam Kêrenåk ånd thene vreste thêra Golum mith al sine gold.

Thåt folk wêrmith hi with tha salt-âthum thera Golum kåmped hêde, hêd-er ût-a Saxanamarkum lvkt mith lofte fon grâte hêra-râve ånd but.

Tha er tobek kêm brocht-i tomet sexhvndred thêra storeste knâpum fon thåt Skotse berchfolk mith.

Hi sêide that hja him to borgum jêven wêren, til thju hi sêkur wêsa machte thåt tha eldra him skolde trow bilywa, men-t was jok, hi hild ra as lifwêre et sina hova, thêr hja allera distik les krêjon in-t ryda ånd in-t hôndtêra fon allerlêja wêpne.

Tha Denamarkar tham hjara selva sunt lông boppa alle ôra stjûrar stoltlike sêkåmpar hête, hêdon sâ ringe navt fon Askar sina glorrika dêdum navt ne hêred, jef hja wrdon nydich thêr vr, thêrmête, that hja wilde orloch brensa over-ne sê ånd over sina landa.

Wralda sêide hju hêde hja thrvch thongar tohropa lêta thåt allet Fryas folk moston frjunda wertha, lik sustar ånd brothar tâmed, owers skolde Findas folk kvma ånd ra alle fon irtha vrdilligja.

Nillath hja thåt navt ne dva, alsa skilun hja slâvona benda vmbe hjara halsa krêja, alsa skilun tha vrlandaska hêra hjara bern misbruka ånd frytra lêta, til thju thåt blod sygath inna jowre grêva.

Thåt dvme folk, thåt thrvch todvan thêra Mâgyara al an sa fül dwêshêd wenth was, lâvadon alles hwat hju sêide ånd tha måmma klimdon hjara bern åjen hjara brosta an.

Forth gvng hju åftera Saxnamarka tweres thrvch tha ôra Twisklanda hin, allerwêikes thåt selva ûtkêtha.

Thêr thrvch håvath hja jeta fâmna thêr tha bern lêra ånd tha alda rêd jeva.

Middel in-t Krylwald biasten Ljvwerde lêith vsa fly jeftha wêra, thêr mån allêna thrvch dwarlpâda mêi nâka.

In vppa thjus burch hêd ik sunt lônge [248]jonga wâkar stald, thêr alle êne grins an Askar hêde, ånd alle ôra månniska dânath halden.

Bi-ne thjustre nacht brocht ik tha fâmna nêi thêre burch ånd dânâ gongen hia mith hjara fâmna in thrvch tha dwarl-pâda spokka in wttta klâthar huled, sâ that thêr afternêi nên månnisk mâra kvma ne thvrade.

Tha Askar mênde thåt-er thu hônda rum hêde, lêt-i tha Mâgjara vnder allerlêja nôma thrvch ovir sina stâta fâra ând bûta Grênegâ ând bûta mina stât ne wrdon hja nårne navt ne wêrath.

Nêi that Askar alsa mith tha Juttar ånd tha ôra Dênamarkar forbonden was, gvngon hja alsêmina râwa; thach that neth nêne gode früchda bâred.

Men just thêr thrvch nildon thåt jong folk nên ambacht lêra, nach vppa tha fjeldum navt ne werka, sâ that hi to tha lersta wel slâvona nimma moste.

Thjus flâte was to lêden mith purpera klâthar ånd ôra kostelikhêd, thêr alle fon of Phonisja kêmon.

Thåt most ra as slâvona thianja.

Ho fêlo månniska bûkpin wêirâpth heth, nêt ik navt to skrywane, men Prontlik thêr et åfternêi fon tha ôra fâmna hêrde, heth my meld, thåt Askar thûsandmel mâra frya månniska ût sina stâtum hulpen heth, as er vvla slâvona inbrochte.

Hi nilde navt ne dâja, that hja skoldon hjara selva Fryas bern hêta, lik Rêintja biboden hêde, men hi vrjet thêrbi that-i selva swarte hêra hêde.

Thåt ôra folk, thåt mâra hêinde ommedwarelde, hêton hjara selva Franka, navt vmbe that hja fry wêron, men Frank alsa hêde thene êroste kåning hêten, tham him selva mith hulpe fon tha vrbrûda fâmna to ervlik kåning ovir sin folk mâkad hêde.

Nw stald-i hjam to fâra, hjâ skolde ênen hêrtoga fon sin folk kjasa vmbe that-er ang wêre seid-er that hja skolde mit manlik ôtherum skoldon twista ovir-et mâsterskip.

Thâ kêmon tha forsta thêra Twislandar to ekkôrum ånd nêi thrija sjugun etmelde kêron hja Alrik to-ra hertoga ut.

Alrik wêre Askar his nêva, hi jef him twên hvndred skotse ånda hvndred thêra storosta Saxmanna mith to lifwêra.

To nv was alles nêi winsk gvngen, men thâ mån ovire Rêne fara skolde, nildon thene kåning thêra Franka navt vnder Alrikis bifêla navt ne stonda.

Thawila thåt-et alles bêrade, hlipon tha Mâgjara jeta dryster as to fâra ovir vsa bûra ra landa hinna.

By Egmvda hwêr to fâra tha burch Forâna stân hêde, lêton hja êne cherka bvwa jeta grâter ånd rikar as Askar to Stâveren dên hêde.

Forth gvngon hja to ånd skâkton jonga bern tham hja by ra hildon ånd vpbrochten in tha hemnissa fon hjara vrbruda lêre.