Tha

The Oera Linda book (Fries)

Tha hja wêron wet wrden; thêr thrvch gvngon hja åfternei vrdarva.

Och ljawa ne lêt tha âgon ênis pâpekappe tach nimmerthe over thissa skrifta ne wêja.

Vmbe rika prebende to winnande sâ hêlath hja mith tha poppa kêninggar.

Vmbe thåt vnluk to wêrane hêde mån êne mêna âcht bilidsen, hwêr gâdurath wêron âllera månnelik, thêr ann-en gode hrop stande by tha fâmna.

Tha nêi thât-er mâr vrlâpen wêron as thrjv etmelda, was al go-rêd anda tys ånd al-ên sa by hjara kvmste.

Thâ to tha lesta frêge Adela thåt wird, ånde kêth.

J håweth jester sêith, thåt vsa sibba an tha ôra syd thêre Wrsara njvt ånd lâf wêre.

Thêr hêrdon hja mith lustum nêi tha vrdwâlska finna sâgum, thrvchdam hja thjvd ånd nêi wêron.

As tha bårn grât wrdon ånd sagon thåt tha finna-ra bårn nên wêpne hantêra machte, ånd blât wårka moste, thâ krêjon hja anneth wårka en gryns ånd wrdon hårde hâchfârande.

Tha bâsa ånd hjara storsta svnum krupton by tha lodderiga finna mangêrtum; ånd hjara åjne toghatera thrvch thåt vvle fârbild fon-a wêi brocht, lêton hjara selva bigorda thrvch tha skênesta finna knâpa, hjara vvle aldrum to spot.

Tha thêne Magy thåt anda nôs kryg, tha nam-er tha skênesta sinar Finna ånd Magyara vrlovende râ ky mith golden horna, sa hja ra thrvch vs folk fata dêdon, åfterdam sina lêr vtbrêda.

Thâ tha skinslâvona vsa tâl måchtich wêron, thâ klivadon hja tha hêrtoga ånd êthelinga an bord, ånd kêthon, hja moston thene Magy hêroch wertha, sa kvndon hjara svnum vpfolgja tham, oni3 thrvch-et folk kêron to wrdane.

Wêron tha êthla to hårde fryas, thâ wendon hja tha stêwen ånd hildon vppar vrbastera svnum an.

Jesterdêi wêron-er mong4 jo tham allet folk to hâpa hropa wilde [8]vmb tha âstlike stâta wither to hjara plyga to tvangande.

Ik wêt wel thåt j thêrmitha anda brvd sitte, vt hawede thåt-er fon tha thredtine burchfâmna than wi jeta ower håve wel achte send thêr nêi thêre êra dinge, men thåt skold ik navt ne melda.

Forth skold-ik rêda j moste nêi tha burgum gâ, ånd thêr vpskrywa alle êwa fryas tex, bijvnka alle skydnisa, jâ ella thåt er to finda sy vppa wâgum, til thju ella navt vrlêren ni gâ, ånd mitha burgum alsa vrdên navt ne werth.

Bårn mot mån lêre, ho grât vs lând êr wêsen sy, hokke grâte månniska vsa ethla wêron, ho grât wi jeta send, sa wi vs dål ledsath bij ôra, mån [10]mot tâla hjam fon tha wicharda ånd fon hjara wichandlika dêdum, åk wra fâra sêtochta.

Thit send tha nâma thêra grêvetmanna, vnder hwam-mis wald thit bok awrochten is.

Tha bvrga Ljvdgârda, Lindahêm, ånd Stâvja send vnder sin hod.

Tha burga Bvda ånd Manna-gârda-forda send vnder sin hod.

Abêlo, Jaltjas man, grêvetman ovir tha Sûdar Flylânda.

Tha burga Aken, Ljvdburch ånd Kâtsburch send vnder sin hod.

Foppa, man fon Dunrôs, grêvetman ovir tha Sjvgon êlânda.

Thit stand vppa tha wâgum et Fryasburch to Texland askrywen, thåt stêt âk to Stâvia ånd to Mêdêas blik.

Nw skolde Fåsta thju nêja foddik vpstêka, ånd thâ thåt dên was an åjnwarda fon thåt folk, [12]thâ hrop Frya fon hira wâkståre, sâ thåt allera månnalik thåt hêra machte: Fåsta nim thinra stifte ånd writ tha thinga thêr ik êr navt sedsa ne machte.

Thâ hja blât kêmon spisde Wr.alda hjam mith sina âdama; til thju tha månneska an him skolde bvnden wêsa.

Lyda was swart, krolhêred alsa tha lômera: lik ståra blonken hjra ôgon; ja thes gyrfügels blikkar wêron vnmodich by hjras.

Vmbe tha têdra to helpâne, dâde hju tha stôra ånd hwersa hju-t dên hêde grâjde hju by-t lik.

Hju wårth gris fon-t vnwisse bihjelda ånd vpp-it ende sturf hja fon hirtsêr vmbe tha bårn-ra kwâd.

Hja tichtegadon ekkorum, fen måm-ra dâd, hja gråjadon lik wolva, fjvchtadon alsa ånd dahwile hja that dêdon êton tha fügelon thåt lik.

Was gêl ånd hjr hêr sâ tha mâna êner hors: êne thrê ne kv hja navt ni bûgja; men hwêr Lyda annen lavwa macht to dêjande, thêr dâde hja wel tjån.

Hju skrêf thûsande êwa, tha hju ne folgde nên er fon vp.

Hja vrfyade tha goda vmbe hjara frymod, thâ an slikmåmkes jêf hju hjr selva hast wêi.

Hjra hâved was to fvl: tha hjr hirte to ydel; hju ne minde nimmån sa hja selva ånd hju wilde thåt ek hja lyaf håwe skolde.

Vmbe skotse wirda wårth hju yre, ånd tha årgste dêda ne rorde hja navt.

Thi tex thêr Finda nêi lêt was in golden blêdar wryt: thach tha besta hwêr-far i mâkad was, wêr i nåmmer to not.

Tha goda êwa wrdon utfâgad ånd selfv sjocht wryte thêr kwâda far in.

Tha wårth jrtha fvl blod, ånd tha hâveda thêr månneska måjadon thin bårn lik gårs hålma of.

Ja Finda thåt send tha früchda thinera ydlenise.

Vntlvkton hjra wêra, thån swêgon tha fügelon ånd ne rordon tha blêdar navt mar.

Thåt forma hwat hju hjra bårn lêrde was selv-twang, thåt ôthera was lyafte to düged, ånd thâ hja jêroch wrdon, thâ lêrde hju hjam thju wêrtha fon tha frijdom kånna: hwand sêide hju svnder frijdom send alle ôthera dügedon allêna god vmbe jo to slâvona to mâkjande, jvwe ofkvmste to êvge skantha.

Alsa tha ståra om jrtha omswyrmia swirmadon hjara bårn om hja.

Thâ to tha lesta språk tongar ut-a wolka ånd blixen schrêf an thåt loftrvm, wâk.

Held bêid tha Frya, to tha lesta skilun hja my hwiter sja.

Tha ik segs to jo mith rêdene ånd tid skil-et wâra, tha modelâsa skilun åmmar swika vnder hjar åjn lêd.[20]

J håwed sjan ho ring ik helpe lênde, dva al ên mith jo nêston, men ne tof navt til mån jo bêden heth, tha lydande skolde jo floka, min fâmna skoldon jvwa nâma utfaga ut-åt bok ånd ik skolde jo lik vnbikånnade ofwisa mota.

Thêrvmbe rêd ik jo, j skilun jo rjuchtfêrdiga manna kyasa, tham thju arbêd ånd tha früchda nêi rjuchta dêla, sâ that nåmman fry fon wârka ni fon wêra sy.

Thach hor tha êna nor tha ôthera mêi witherkvma; hwand hja skoldvn uthêmeda sêda ånd plêga mith fara; ånd drêi thessa by jo heldgad wrde, mêi ik navt longer ovir jo wâka.

Alle setma thêr en êw, thåt is hvndred jêr, omhlâpa müge mith tha krodar ånd sin jol, thêra mügon vppa rêd thêre moder, ånd by mêna willa vppa wêgar thêra burgum writ hwertha; send hja uppa wêgar writ, thân send hja êwa, ånd thåt is vsa plicht vmbe altham an êra to haldande.

Alle thinga, thêr mån anfangja wil, hoka thåt-åt môga wêsa, vppa tha dêi, thêr wy Frya heldgad håwa, tham skilun êvg falykant utkvma: nêidam tid nw biwysd heth thåt hju riucht hêde, sâ is thåt en êwa wrdon, thåt mån svnder nêd ånd tvang a Frya hjra dêi nawet owers ni dva ne mêi, tha blyda fêrsta fyrja.

Sâhwersa thêr årne êne burch bvwet is, sâ mot thju foddik thêra an tha forma foddik et Texlând vpstêken wrda.

Thach thåt ne mêi nåmmer owers as troch tha moder skên.

Thju moder to Texlând mêi hjra folgster kjasa, thach sâhwersa hju falth êr hju-t dên heth, sa mot thas kêren hwertha vppa êna mêna acht, by rêdum fon alle stata et sêmne.

By tha fâmna thêr vppa ora burgum as moder thjanja alsa fêlo.

Sâhwersa en fâm annen gâda wil, sa mot hju-t thêre moder melda, ånd bistonda to tha månniska kêra, êr hju mith hjra tochtige âdama thåt ljucht bivvlath.

Ther fon skilun alle jêron to honk kêra thrim fon elik sjvgun, thach hja ne mügon navt vpfolgath ne wertha thrvch hjara sibtal nêjar sa tha fjarda kny.

Far thissa thjanesta skilun hja lêra Fryas tex ånd tha êwa, fon tha wisa mannon thêne wisdom, fon tha alda hêrmannon thene kunst fon tha orloch ånd fond tha sêkeningar thene kunsta thêr bi thåt butafâra nêthlik send.

By thåt kjasa fon tha wêrar ne mêi nimmen fon thêra burch nên stem navt ne håva, ni tha grêvetmanna jefta ôthera hâveda, mån thåt blåta folk allêna.

Sâhwersa åmman rêd gêrt fon thêre moder, tha fon êne burchfâm, sa mot hi him selva melde by tha skrivwer.

Thesse brångth-im by tha burchmâster.

Forth mot-i nêi tha lêtsa, thåt is thêne hêlener.

Is-er god sêid, [28]tha vndvath hi him selva fon sinum wêpna, ånd sjvgun wêrar brångath him by thêre moder.

By alle sêkum mot tha moder walda ånd njvda thåt hjra bårn, thåt is Fryas folk, sâ mêt-rik bilywa as thåt wêsa mêi.

Håt mån hja by êne rjuchtlika sêke anhropen vmb-er utsprêk twisk annen grêvetman ånd tha mênte, ånd findath hju thju sêke tvivelik, sâ mot hju to bâte fon thêr mênte sprêka til thju thêr frêtho kvma, ånd thrvchtham thåt bêtre sy that ên man vnrjucht dên wrde thån fêlo.

Stemth tha halfdêl skildich, sâ halde mån hja vr vnskildich, twêde sâ wacht mån jeta en fvl jêr.

Stemth mån thån alsa, sâ mêi mån hja skildich halda, tha navt ni dêja.[30]

Is-er nêi en ôther thorp gongon vmb en wif ånd wil hi thêr bilywa, sâ mot mån him thêr en hus en wårf jêwa bijonka thåt not fon tha hêmrik.

Tha nimman ne mêi en fardêl by sin hus nåva, fül min en ronddêl.

Ek thorp skil en hêmrik håva nêi sina bihof ånd thêne grêva skil njvda that alra ek sin dêl bidongth ånd god hald, til thju tha åfter kvmmande nên skåde navt ne lyda ne muge.

Thâ tha bâma thêra ne mêi nimman navt fålla, buta mêna rêda ånd buta wêta thes waldgrêva, hwand tha walda send to mêna nitha.

As mårkjeld ne mêi thåt thorp navt mâr ni nimma sa tha tillifte dêl fon tha skat, hor fon tha inhêmar ner fon tha fêrhêmande.

Ak ne mêi tha mårk skat navt êr vrsellath1 ne wertha as thåt ôra god.

Thi grêvetman mit sinum grêvum skil thêr of büra twintich dêla; thêne mårk rjuchter tian dêla, ånd sinum helpar, fif dêla; thju folkesmoder ên dêl; thju gâ moder fjvwer dêla; thåt thorp tian dêla; tha årma, thåt is thêra tham navt wårka ni kunna ni müge, fiftich dêla.

Thêra, tham to mårka kvma, ne mügon navt ni wokeria, kvmath thêr svm, sa is-t thêra famna plicht hjam kånbêr to makjana in-vr thåt êlle lând, til thju hja nimmerthe kêren navt wrde to eng ampt, hwand soka håvath en gyra-lik hirte, vmbe skåt to garja skolde hja ella vrrêda, thåt folk, thjv moder, hjara sibben ånd tho tha lesta hjara selva.

Is thêr åmman alsa årg that-er sjvcht-siak fja jeftha vrdêren wêr vrsellath vr hêl god, sa mot thene mårk-rjuchtar him wêra ånd tha famna him noma invr-et êlle lând.

In êra tyda hêmadon Findas folk mêst algadur invr hjara moders bårta-lând, mit nôma ald-lând that nw vnder-ne sê lêith; hja wêron thus fêr-of, thêrvmbe nêdon wi âk nên orloch, tha hja vrdrêven send ånd hêinda kêmon to râwane, thâ kêm-er fon selva lândwêr hêrmanna kêninggar ånd orloch, vr altham kêmon setma ånd uta setma kêmon êwa.

Ek Fryas mot-a lêtha jeftha fyanda wêra mith aldulkera wåpne as-er forsinna, bikvma ånd hândtêra mêi.[34]

Is en boi twilif jer, sa mot-i tha sjvgunde dêi miste fon sin lêr-tid vmbe rêd to werthande mith-a wåpne.

Buta tha kêning mügon alle ambtmanna wither kêren wertha, tham rjucht dva ånd nêi fryas rêd.

Is-er vppa sin tid ofgvngen jeftha binna sin tid sturven, sâ ne mêi nên sibba him vpfolgja, thêr-im nêiar sy sa tha fjarde kny.

Thêra tham strida mitha wåpne an hjara handa ne kunnath navt forsinna ånd wis bilywa, thêrvmbe ne focht-eth nêne kêning wåpne to hantêra an tha strid.

Sahwersa orloch kumth, send tha moder hira bodon nêi tha kêning, thi kêning send bodon nêi tha grêvetmanna vmbe lând-wêr.

Tha grêvetmanna hropath alle burch-hêra et sêmne ånd birêdath ho fêlo manna hja skilun stjura.[36]

Nis thene kêning navt vppet pat, sâ mot mån sin folgar hêrich wêsa of tham-is folgar alont tha lesta.

Sahwersa orloch kvmt ånd thêr wrde husa homljat jeftha skêpa, hok that et sy, sy-et thrvch thene fyand, tha by mêna rêdum, sâ ach tha mêna mênta, thåt is al-et folk to sêmne that wither to hêlene; thêr vmbe that nåmman tha mêna sêka skil helpa vrljasa vmbe sin åjn god to bihaldane.

Is orloch vrthêjan, ånd send thêr svm, alsa vrdêren that hja navt longer wårka ne mügon, sâ mot tha mêna mênte hjam vnderhalda, by tha fêrstum achon hja forana to sittana, til thju tha jüged skil êra hjam.

Send thêr wêdvon ånd wêson kêmon, sâ mot mån hja âk vnderhalda ånd tha svna mügon thi nâma hjarar tâta vpp-ira skildum writa hjara slachtha to êrane.

Lêt mån hja åfternêi hlâpa, sâ lêt mån thåt mith welhêd thrvch tha fâmna dva, til thju wi âtha ånd frjunda winna fori lêtha ånd fyandun.

Sahwersa thêr ênman is thêrmêta årg that hi vsa swetsar birawath, morth-dedun dvat, husa barnth, mangêrtha skånth, hok thåt-et sy, thåt årg sy, ånd vsa swetnata willon thåt wroken håva, sâ is thåt rjucht thåt mån thene dêder fâtath ånd an hjara åjn-warda [40]dêjath, til thju thêr vr nên orloch ne kvme, wêrthrvch tha vnskêldiga skolde bota fori tha skêldiga.

Alle fryas svna håva lika rjuchta, thêrvmb mügon âlle flinka knâpa hjara self as butafârar melda by tha ôldermôn ånd thisse ne mêi him nit ofwisa, wara thåt er nên sted is.

Tha stjurar mügon hjara åjn måstrun noma.

Tha kâpljvd moton kêren ånd binomath wertha thrvch tha mênte thêr-et god hêreth ånd tha stjurar ne mügon thêr by nên stem håva.

Jef mån vppe rêis bifinth thåt thene kêning årg jefta vnbikvmmen is, sâ mügon hja en ôra nimma; kvmon hja to båk, sâ mêi thene kêning him self biklagja by tha ôldermôn.

Kvmth thêr flâte to honk ånd sin thêr bâta, sâ moton tha stjurar thêr of en thrimene håva, althus to dêlande, thi witkêning twilf môn-is dêla, thi skolt by nacht sjugun dêla, tha bôtmônna ek twa dêla, thi skiprun ek thrê dêla, that ôra skip-is folk ek ên dêl.

Tha jongste prentar ek en thrimnath, tha midlosta ek en half-dêl ånd tha ôldesta ek en twêdnath.

Sin thêr svme vrlameth, sâ mot-a mêna mênte njvda far hjara lif, âk moton hja fôrana sitta by tha mêna fêrsta, by huslika fêrsta, jâ by alle fêrsta.[42]

Sin thêr wêdven ånd wêson fon kvmen, sâ mot thju mênte hja vnderhalda; sin hja an ênre kase felth, sa mügon tha svna thi nôma hjarar tâta vppira skeldun fora.

Was hi forsêith, sâ mêi sin brud sjugun mannis dêlun aska vmbe hira fryadulf en stên to to wjande, mar thån mot hja for tha êre wêdve bilyva lêva lông.

Sahwersa en mênte en flåte to rêth, moton tha rêdar njvda fâra beste liftochtun ånd fâr wif ånd bårn.

An tha Krêtar heth-i êwa jêven.

Hi is bårn an tha Lindawrda, ånd nêi al sin witherfâra heth hi thåt luk noten umbe to Lindahêm to sterva.

Sahwersa thêr swethnata et sêmna kyva ånd sana vr enga sêka, tha vr lând, ånd hja vs frêja en ordêl to sprêka, sa ach man thåt rêder åfterwêja [44]to lêtane, tach sa man thêr navt buta ne kan, sa mot man thåt êrlik ånd rjuchtfêrdich dva.

Sahwersa thêr kvmth en vrlandisk kapman vppa tolêtmårk et Wyringga tha to Almanland ånd hi bidroght, sa warth-er bistonda mårk-bêten ånd kanbêr mâkad trvch tha fâmna invr et êle land.

Thus, sahwersa-r kâpljud kêren wrde vmbe wr-a merka to gâ, jeftha mith-e flât to fârane, sa ach man allêna aldulkera to kjasane tham mån tyge by tyge kånth ånd an en goda hrop stâne by tha fâmna.

Bêrth-et navt to min that-er en årg man mông sy, tham tha ljud bitrogha wil, sa agon tha ora thåt to wêrane.

In min jüged håv ik wel ênis mort overa bånda thêra êwa, åfter håv ik Frya often tanked vr hjra tex, ånd vsa êthla vr tha êwa thêr thêrnêi tavlikt send.

Tha roka hropath spâr, spâr, men hja stêlon ånd vrslynath al wat vnder hjara snavela kvmath.

Thêra hwam-his gâst that lestigoste sy ånd thêrtrvch sterik, tham-his hône krêjath kêning ånd tha ôra moton alwenna an sin weld vnderwurpen wêsa, til en ôther kvmth thêr-im fon-a sêtel drywet.

Warth wêter vrstoren, sa warth-et vnêwa, vnrjucht, men et nygt êvg vmbe wither êwa to werthande, that lêith an sin fonselvhêd, alsa tha nygung to rjucht ånd frydom in Fryas bern leith.

Êwa ånd vnforstoren send tha mårka thêra wisdom ånd rjuchtfêrdichhêd thêr fon [48]alla frêmo månniska socht ånd trvch alla rjuchtera bisêten wrden mot.

Willath tha månniska thus setma ånd domar mâkja, thêr alan god bilywa ånd allerwêikes, sa moton hja êlik wêsa to fara alle månniska; nêi thisse êwa achath tha rjuchtera hjara ordêl ut to kêthande.

Is thêr eng kwâd dên, hwêrvr nên êwa tavlikt send, sa mot mån êne mêna acht bilidsa; thêr ordêlth mån nêi tha sin thêr Wr.aldas gâst an vs kêth vmbe over ella rjuchtfêrdich to birjuchtande, althus to dvande ne skil vs ordêl nåmmer fâlikant ut ne kvma.

Ne dvath mån nên rjucht men vnrjucht, alsa rist thêr twist ånd twispalt emong tha månniska ånd stâta, thêrut sprût inlandiska orloch, hwêrthrvch ella homljath ånd vrdåren wårth.

Dâhwila wi to dvande send ekkorum to skâdane, kvmth-et nidige folk Findas mith hjara falska presterum jvw hâva to râwande, jvwa toghatera to skåndane, jvwa sêda to vrdva ånd to tha lesta klåppath hja slâvona banda om jahwelikes frya hals.

Tha Nyhellênia1 tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander2 hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon.

Nyhellênia andere, mina erva drêg ik om in mina bosm, hwåt ik urven håv is ljafde vr wisdom, rjucht ånd frydom, håv ik tham vrlêren, alsa ben ik êlik an tha minniste jvvar slâvonena.

Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia.

Tha hja sâgon thåt hjara skot mist hêde, [50]thâ gvngon hja hja bihlvda ånd sêidon that hju-t folk hexnad hêde, men vs folk ånd tha goda Krêkalandar wêrde aller wêikes that-et laster wêre.

Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand.

That likath vs god to, sêdon tha prestera; men seg vs, hwat is thju bitjvtenise fon thi nachtule, ther immer boppa thin hole sit, is that ljuchtskvwande djar altomet thet têken thinra klârsjanhêd.

Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva.

Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge.

Hwanath kvmth-et kwâd thån wêi, frêjath [52]tha prestera.

Jef thin drochten thån sâ bjustre god is, wêrvmb wêrther-et kwâd thån navt, frêjath tha prestera.

With alle rampum is rêd ånd help to findande, tha Wr.alda wil thåt wi hja selva soka skilon, til thju wi sterik skile wertha ånd wis.

Tha sêide-ne forst, ik skolde wâna, that wêre betre, that to wêrande.

Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora.

That likt en ordêl, sêidon tha prestera, men aste nv mênste, that pest thrvch vsa dvmhêd kvmth, skolde Nyhellênia thån wel sa god wêsa wille, vmbe vs ewat fon thåt nya ljucht to lênande, hwêr vppa hju sa stolte is.

Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa.

Wilstv nv that pest fon-i wika ånd na wither ne kvma, thån mostv tha fangnisa wêi dva, ånd that i alla rên wrde fon binna ånd fon bûta.

Wi willath bilâwa thåt thin rêd god sy, sêidon tha prestera, men seg vs, ho skilum wi thêr alla [54]månniska to krêja, thêr vnder vs weld send.

Tha stand Hellênia vp fon hira sêtel ånd kêth: Tha muska folgath thene sêjar, tha folka hjara goda forsta, thêrvmbe ach-stv to bijinnande mith thin selva ålsa rên to mâkjande, that stv thinna blikka in ånd utward mêi rjuchta svnder skâmrâd to werthande to fara thin åjn mod.

Men in stêde fon thåt folk rên to mâkjande heste vûla fêrsta utfonden, hwêr vppa thåt folk al sa nâka sûpth, that hja to lesta lik tha barga annath slip frota, vmbe that stv thin vûla lusta bota mêi.

Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s.

Hja ståldon âk fâmma vnder hjara hode, tha skinber vndere hoda fon Fåsta3 vsa forma êre moder, vmbe over thåt frâna ljucht to wâkane.

Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma.

Ak wrdon [56]hja to rêdjêvstare brukath, tach thi rêd was by skin ut hjara mvlun; hwand hjara mvla wêron navt owers as tha hropar, hwêr trvch tha prestera hjara gêrta utkêthon.

Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.

Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste.

Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde.

Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ.

Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul.

Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok.

Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte.

Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.

Sahwersa imman nâd heth ånd hi ne kan him selva navt ne helpe, sa moton tha fâmna thåt kvndich dva an tha grêva.

Sa hwa årm wårth thrvch tham hi navt wårka nil, thêr mot to thåt lând ut drêven wertha, hwand tha låfa ånd loma send lestich ånd årg tånkande: thêrvmbe âch mån to wêrane tham.

Plêcht er åfternêi hordom, sâ mêi-r fluchta, ne fluchter navt, sâ is er an tha wrêke thêr bitrogna vrlêten, ånd nimman ne mêi helpa him.

Stêlth-i jeta rêis, thån mot hi nêi tha tinlânum.

Tha bêrth et wither sa ne mêi nimman him frydom jêva.

Sa hwa in hâste mode tha ut nid an nen otheris lêja brekth, âgna ut stât, jeftha thoth, hok thåt et sy, sa mot thi lêtha bitallja hwat thene lêdar askth.

Kan sina burch-fâm hin far altid nei tha tinlâna helpa êr er fat wrde, sy mêi thåt dva.

Sahwersa thi bona mêi biwisa mith vrkånda tju-gum [62]that et by vnluk skên is, sa skil hi fry wêsa, men bêrth et jetta rêis, sa mot i tach nêi tha tinlânum, til thju mân thêr thrvch formitha all vnerimde wrêka ånd fêitha.

Is hwa misdêdoch far-im selva, tha navt frêselik far en ôra, sâ mêi hi him selva riuchta.

Wårth-i alsa årg that er frêslik wårth, sa mot mån-t anda grêva bara; men is thêr hwa thêr en ôther åfterbåkis bitighat in stêde fon-t to dvande by tha grêva, tham is en horning.

Vpper mårk mot-i anda pêle bvnden wrde, sa that et jong folk im anspêja mêi; åfter lâdath mån him overa mårka, men navt nêi tha tinlâna, thrvch that en êrerâwer âk is to frêsane.

Sahwersa thêr ênis imman wêre sa årg that i vs gvng vrrêde by tha fyand, pâda ånd to pâda wes, vmbe vsa flyburga to nâka, jeftha thes nachtis thêrin to glupa, tham wêre allêna wrocht ut Findas blod.

Tha stjurar skoldon sin måm ånd al sina sibba nêi en fêr êland mota brånga ånd thêr sin ask forstuva, til thju-r hyr nên feninige krûdon fon waxa ne müge.

Tha fâmna moton thån sin nâm utspêja in vr al vsa stâta, til thju nên bårn sin nâm ne krêje ånd tha alda him müge vrwerpa.[64]

Tha hja wrdon alle fat.

Nw gong thene êrosta to ånd brocht thene thjaf by tha skelte.

Tha fâmna thêr-vr kêthande sêidon allerwêis, that i dên hêde nêi rjucht.

Tha fåmna sêidon, hi heth wel dên.

Men thi thredde êjnhêr gvng nêi tha thjaf sin hus thâ.

Vnder hira tid heth Finda âk en skrift [66]utfvnden, men thåt wêre sa hâgfârende ånd fvl mith frisla ånd krolum, thåt tha afterkvmanda thêrof thju bitjudnese ring vrlêren hâve.

Afternêi håvon hja vs skrift lêred binoma tha Finna, tha Thyrjar ånd tha Krekalander.

Thus to dvanda send hja herde fon-a wis râkath, thêrmêtha, that ta bårn tha skriftun hjarar aldrum amper lêsa en mûga; dahwile wy vsa alderaldesta skriftun êvin rêd lêsa mûga as thêra thêr jester skrêven send.

Hir is thåt stand skrift, thêrvnder thåt run skrift, forth tha tålnomar a byder wisa.

Among tha gårs-sêdum hedon wi navt alena kêren, ljaver ånd blyde, men âk swete thêr lik gold blikte ånd thåt mån vndera svnnastrêla bakja kvste.

An tha êne side wrdon wi thrvch Wr.aldas sê bisloten, hwêrvp nên folk buta vs navt fara ne mochte nach kvnde.

By morne paldon wi ovir it uter ende thes aster-sê, by êvind an thene [68]middelsê, alsa wi buta tha littiga wel twelif grâta swete rinstrama hêdon, vs thrvch Wr.alda jêven vmb vs lând elte to haldane ånd vmb us wigandlik folk tha wêi to wisana nêi sina sê.

Tha owira thissar rin strama wrdon tomet algadur thrvch vs folk bisêton, âk tha fjelda an thju Rêne fon-t êna enda alon et ôre ende thâ.

To jenst-vr tha Dênamarka ånd that Juttarlând hêdon wi folkplantinga mith en burchfâm, dâna wonon wi kâper ånd yser, bijvnka târ, påk ånd svma ôr bihof.

Thach for that hja navt to båk kvma ne skolde, warth er êrost en B to fâra hjara står priked, tha bana mith râde blod farve ånd tha ôra misdêdar mith blâwe farve.

In vr Lydia thêr send tha swarta minniska.

Thêra tham saton biâsten tha Dênemarka wrdon Juttar hêton, uthâvede hja tomet navt owers ne dêdon as barn-stên juta.

Angelara sâ hêton mân to fora tha butafiskar vmbe that hja alan mith angel jefta kol fiskton ånd nimmer nên netum.

Thêra thêr thâna til tha hêinde Krêkalânda sâton, wrdon blât Kâd-hêmar hêten, thrvch tham hja ninmerthe buta foron.

Thêr to [70]boppa hêdon wi tha nôma Landsâton, Mârsata4 ånd Holtjefta Wodsâta.

Loft wårth althus drov ånd dimme, ånd inna tha hirta thêra månniska was blydskip nach früchda.

Aldland1 trvch tha stjurar Atland hêten svnk nyther ånd thåt wilde hef stâpton alsa nâka wr berg ånd dêlon, that ella vndere sê bidvlwen wêre.

Thrju jêr was irtha alsa to lydande; men tha hju bêter wêre macht mån hira vvnda sja.

Bånda Findas folk kêmon tha lêtogha rumtne bifâra.

Thju wâraburch nis nên fâmnaburch, men thêr in wrdon [72]alla uthêmeda ånd vrlandeska thinga wârath, thêr mitbrocht binne thrvch tha stjurar.

Tha prestera send tha engosta hêra, hja hêton hjara selva Mâgjara, hjara aller ovirste hêt Magy, hi is hâvedprester ånd kêning mith ên, allet ôre folk is nul in-t siffer ånd êllik ånd al vnder hjara weld.

Thåt folk nêth navt ênis en nôme, thrvch vs send hja Finna hêten, hwand afskên hjara fêrsta algadur drov ånd blodich send, thach send hja thêr alsa fin vp, that wi thêr bi åfter stâne, forth ne send hja navt to binydane, hwand hja send slâvona fon tha presterum ånd jeta fül årger fon hjara mêninga.

Hja håvath stêne wêpne, tha Magjara kâpra.

Tha Magjara tellath that hja tha årge gâston [74]banna ånd vrbanna mügon, thêr vr is-t folk ôlan in ange frêse ånd vppira wêsa nis nimmer nên blydskip to bisjan.

Thâ hja god sêten wêron, sochton tha Magjara athskip bi vs, hja bogadon vp vsa tâl ånd sêdum, vp vs fja ånd vppa vs ysere wêpne, thêr hja gêrn to fori hjara goldun ånd sulvere syrhedum wandela wilde, ånd hjara tjoth hildon hja immerthe binna tha pêlon, men thåt vrskalkton vsa wâkendom.

Thêr navt flya machton wrdon vrdên, Frya wårth anhropen, men tha Skênlandar hêdon hira rêd warlâsed.

Thâ wrdon kråfta sâmlath, thri pêlun fon Goda-his burch3 wrdon hja wither stonden, tha orloch bilêv.

Men thâ tha burchhêra thåt fâta, thâ svndon hja selva bodon nêi Texlând nêi thêre Moder thâ.

Minna alsa was thêre Moder-is nôme, lêt âla tha stjurar mânja ånd âl-et othera jongk folk fon Ast-flyland ånd fon tha Dênnemarkum.

Sterik was sin nôme ånd tha hrop vr sina dêda was grât.

As tha jonga kåmpar nw bi ekkôrum kêmon, kêron hja Wodin to hjara hêrman jefta kåning ut, ånd tha sêkåmpar kêron Tünis to-ra sêkåning ånd Inka to hjara skelte bî thêr nacht.

Tha stjurar gvngon thâ nêi tha Dênnemarka fâra, thêr nâmon hja Wodin mith sin wigandlika landwêr in. [76]Wînd was rum ånd alsa wêron hja an en âmerîng6 to Skên land.

Thâ tha northeska brothar ra selva by-m fogath hêde, dêlde Wodîn sin weldich hêr an thri wiga.

Frya was hjara wêpenhrop ånd sâ hi båkward sloch tha Finnen ånd Mâgjara as of et bårn wêron.

Thene Mâgy sêith, sâ hwersa wi ekkôrum to tha hålte vrdva, sâ skilun tha wilda skephårdar kêmon ånd vs algâdur vrdva.

Hwat skolde that êr-rik fâr-i wêsa, aste tha wilda wither to låk driwa koste, vsa sêfyra skolde-t rondblêsa ånd vsa mâra skoldon jv vral fârut gâ.

Thâ kêm stornewind ånd fêtere tha skêpa vppa skorra fonna Dennemarkum del svnder enkel man to mistane.

Afternêi håvon hja tha strêt Kâtsgat7 hêten.

Thêra thêr mâr hildon fon hjara balg as fon thåt rjucht, tham lêton him bidobba, men tha goda brûdon wêi.

Fêlo Mâgjara flodon mith hjara ljvda båk ward, ånd tha stjurar gvngon to skip ånd en hêr fon drista Finna gvngen as rojar mitha.

Nw kvmath tha skêdnese fon nêf Tünis ånd sin nêf Inka êrost rjucht vppet pat.

Tha Tünis mith sinum skêpum to honk kêra wilde, gvng-i thet forma vppa Dânnemarka of, men hi ne macht thêr navt [80]ne landa, thåt hêde thju Moder bisjowath.

Hi skold alsa mith sinum ljvdum fon lek ånd brek omkomth håve, thêr vmbe gvngon hja thes nachtis tha landa birâwa ånd fâra bi dêi.

Tünis wilde thrvch thju strête fon tha middelsê vmbe to fârane fâr tha rika kåning fon Egiptalandum, lik hi wel êr dên hêde, men Inka sêide, that-i sin nocht hêde fon al et Findas folk.

Inka mênde that er byskin wel en hach dêl fon Atland by wysa fon êland vrbilêwen skolde wêsa, thêr hi mith tha ljvdum frêthoch lêva machte.

As tha bêda nêva-t-althus navt ênes wrde koste, gvng Tünis to ånd stek en râde fône in-t strând, ånd Inka êne blâwe.

Thêr åfter macht jahwêder kjasa, hwam ek folgja wilde, ånd wonder, by Inka thêr en gryns hêde vmbe tha kåningar fon Findas folk to thjanja, hlipon tha mâsta Finna ånd Mâgjara ovir.

As hja nw thåt folk tellath ånd tha skêpa thêr nêi dêlath hêde, tha skêdon tha flâta fon ekkorum; fon nêf Tünis is åfternêi tâl kêmen, fon nêf Inka ninmer.

Tha Atland svnken is, was-t-inna middelsê ra owera âk årg to gvngen.

Thåt ella hêde wrocht, that tha hêinde ånd fêre Krêkalanda far thåt weld hêre Moder vrlêren was.

Thêrvmbe wilde hi thêr en gode hâve kjasa ånd fon thêr ut fara [82]rikka forsta fâra, men thrvchdam sine flâte ånd sin folk sa wanhâven utsagon, mêndon tha Kâdhêmer that hja râwera wêron, ånd thêrvmbe wrdon hja vral wêrath.

Tha to tha lesta kêmon hja an to Phonisivs kâd, that wêre 100 ånd 93 jêr2 nêi Âtland svnken is.

As hja thêran nw en nôme jêva wilde, wrdon hja vnênes, svme wild-et Fryasburch hêta, ôra Nêf tünia, men tha Mâgjara ånd tha Finna bâdon thåt skolde Thyrhisburch3 hête.

Tünis lêt im bilêsa ånd tha ôra nildon thêrvr nên orloch ne hâ.

Thâ hja nw god sâton, thâ sandon hja svme alde stjvrar ånd mâgjara ana wâl ånd forthnêi thêre burch Sydon, men that forma nildon tha Kâdhêmar nawet fon-ra nêta.

Tha thâ wi hjam fon vsa ysera wêpne vrsella wilde, gvng to lersta ella god, âk wêron hja sêr ny nêi vsa bårnstênum ånd thåt frêja thêr nêi nam nên ende.

Thâ kêmon tha kâpljvd ånd bâdon hi skolde twintich skêpa jêva, thêr hja alle mith-a finneste wêrum tho hrêda wilde, ånd hja wildon him alsa fêlo ljvda to rojar jêva as-er jêrde.

Thi grêvaman fon Westflyland wårth thrvch al thessa thinga bigâstered, hi [84]wrochte that Tünis bi thêre mvde fon-t Flymar en loge bvwa mâchte, åfternêi is thju stêd Almanaland5 heten ånd tha mark thêr hja åfternêi to Wyringgâ6 vp wandelja machton tolêtmark.

Thâ tha Tyrjar thus fry spel hêdon, kêmon hja âlan wither to farand vsa wêron sâ hêinde as fêre vsa ajn sêkåmpar to skâdne.

Inner northlikste herne fon tha Middelsê, thêr lêid en êland by thêre kâd.

Tha Gola,2 alsa heton tha såndalinga prestera Sydon-is, tha Gola hêdon wel sjan thet et land thêr skares bifolkad was ånd fêr fon thêre Moder wêre.

Thâ hja wel sêton wêron, tha wandeldon hjara kâpljuda skêne kâpre wêpne ånd allerlêja syrhêdon to fara vsa ysere wêpne ånd wilde djara huda, wêrfon in [86]vsa suder landa fêlo to bikvma wêron.

Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win.

Was thêr hwa fon vs folk thêr-et alsa årg vrbrud hêde, that sin lif in frêse kêm, than lênadon tha gola him hul ånd foradon him nêi Phonisia, that is palmland.

Was hi thêr sêten, thån most-i an sina sibba ånd âtha skriwa, that-et land sâ god wêre ând tha månniska sâ luklik, as ninmån hin selva mocht forbylde.

A Brittannja wêron rju fêlo manna, tha lith wiva, thâ tha Gola that wiston, lêton hja alwêis manghêrtne skâka ånd thessa javon hja tha Britne vmb nawet.

Thach al thissa manghêrtne wêron hjara thjansterum, thêr tha bern fon Wrâlda stolon vmb-ar an hjara falske drochtne to jêvane.

Middel vppet êne åland is thju burch1 Walhallagâra, inut tha wâgrum thêra is thju folgjande skêdnesse wrîten.

Thrvch tha stjurar Nyhellênja tonômath.

This tonôma was god kêren, hwand tha rêd, thêr hju lênade, was ny ånd hel bvppa alle ôtherum.

Thêr vmbe warth hju thrvch tha stjurar Kålta hêten, tha landsâta mênadon that et en êrnôma wêra.

To tha lesta kêmon alle stjurar hiri hjara held bjada, selva fon tha Dena-marka ånd fon-t Flymar.

Thene hvnd sêide hju wâkt ovir sin hêr ånd ovira kidda ånd thene nachtul wâkt ovira fjelda til thju hja thrvch tha musa navt vrdên ne wrde.

As hju sach that tha stjurar mâr ånd mâr fon iri wêke, tha wilde hju ra thrvch frêse winna.

Was tha mône fvl ånd thene sê vnstumich, than hlip hju over et wilde hef, tha stjurar to hropande that hja alle skolde vrgân, sahwersa hja hiri navt anbidda nilde.

Vppet forma wêrfêrste tha al hira landsâta wêpned wêron, lêt hju bårga bjar skånka, in thåt bjar hêde hju tâverdrank dên.

Tha hja sach that alle ôgon vpper fåstigath wêron êpende hju hira wêra ånd kêth, svnum ånd thogatrum Fryas, i wêt wel that wi inna lerste tyd fûl lek ånd brek lêden håve, thrvchdam tha stjurar navt lônger kvme vmb vs skriffilt to vrsella, men i nête navt hwêrthrvch et kvmen is.

Anda ôra syde thêre Skelda hwêr hja tomet tha fêrt fon alle sêa håve, thêr mâkath hja hjvd dêgon skriffilt fon pompa blêdar, thêr mith sparath hja linnent ut ånd kånnath hja vs wel miste.

Thâ hju thi lerste worda ut hêde, spode hju hira selva nêi hira burch tha, men thåt vrdrvnken folk was althus dênera bigâstered, that et vr sin rêde navt mocht to wâkane.

In dvl-dryste iver gvngon hja overa Sand fal ånd nêidam nacht midlerwil del strêk gvngon hja evin drist vpper burch lôs. Thach Kålta miste al hwither hira dol, hwand Minerva ånd hira fâmna ånd tha foddik wrdon alle thrvch tha råppa stjurar hreth.

Nw skold er fon hir jeta skriffilt mith nimma; tha to Jon hir kêm ånd sach ho Kålta vsa rom rika burch vrdên hêde, thâ wårther sâ uter mête heftich, that er mith al sinum ljudum vpper Flyburch of gvng ånd thêr to witterjeld thene râda hône an stek.

Men thrvch sin skelta bi nacht ånd svme sinra ljudum wårth thju foddik ånd tha fåmna hret.

As tha stjurar that sâgon hripon hja fâr Minerva wy.

Bistonda sand hju bodun thrvch tha land pâla ånd lêt en mêna nêdban utkètha, thâ kêmon thâ landwêrar ut alle wrda wêi.

Thåt strydande land folk wårth al fat, men Jon burch hin selva mith sin ljud vppa sina flâte, mith nimand bêda tha foddika, byonka Minerva ånd tha fâmna fon bêdar burchum.

Helprik thene hêrman lêt-im in banna, men tha hwila alle wêrar jeta o-ra Skelda wêron for Jon to bek nêi-t Flymar ånd forth wither nêi vsa ålandum.

Kålta thêr nêi-t segse êven blyd vppet wêter as vppet land hlâpa machte, gvng nêi tha fåsta wal, ånd forth vppa Missellja of.

Thâ kêmon tha Gola mith hjara skepum ut-a Middelsê Kâdik bifâra ånd êl vs uter land, forth fylon hja vp ånd over Brittannja thach hja ne mochton thêr nên fåsta fot ne krêja, vmbe thåt tha sjvrda weldich ånd tha bannalinga jeta fryas wêron.

Lik blixen fjur gvng et o-era ålanda, ånd êr thes Kroders jol ênis omhlâpen hêde, was hju mâsterinne over al gadur ånd tha Thyrjar fon al vsa suder stâta til thêre Sêjene.2 Vmbe that Kålta hira selva navt to fül bitrowada, lêt hju in-et northlika berchland êne burch bvwa Kålta-s burch wårth hju hêten, hju is jet anwêsa, men nv hêt hja Kêren-åk.

Men tha Gola weldon by grâdon over êl Brittanja, thåt kêm ênis dêlis that hju nên mâr burga nêde, twyas that hju thêr nên burchfâmna nêde ånd thryas thrvchdam hju nên efte foddik navt nêde.

Thrvch al thessa êrsêka kvn hira folk navt ni lêra, thåt wrde dvm ånd dor ånd wrde endelik thrvch tha Gola fon al hira ysera wêpne birâwath ånd to thåt lesta lik en buhl by thêre nôse omme lêid.[96]

Thâ Jon antha Middelsê kêm was then mâra thêra Gola hin vral fâr ut gvngen, alsa hi an thêri kâd fon tha hêinda Krêkalanda nårne fêlich nêre.

Hi stêk thus mith sinum flâte nêi Lydia, thåt is Lyda his lând, thêr wildon tha swarta månniska fâta hjam ånd êta.

To tha lesta kêmon hja et Thyrhis, men Minerva sêide hald of, hwand hir is thju loft ôlangne vrpest thrvch tha prestera.

Thi kåning was fon Tünis ofstamed, sâ wi lêter hêrdon, men til thju tha prestera en kåning wilde håve thêr alderlangne nêi hjara bigrip wêre, alsa hêde hja Tünis to en gode up hêjad, to årgnisse sinra folgar.

As hja nv Thyr åfter bek wêre, kêmon, tha Thyriar en skip uta åfte hoda râwa, nêidam thåt skip to fêr was, kvndon wi-t navt wither wina, men Jon swor wrêka thêrvr.

Tha nacht kêm kêrde Jon nêi tha fêre Krêkalandum, to lesten kêmon hja by en land thåt bjustre skryl ut sa, men hja fondon thêr en havesmvda.

Thåt grâteste dêl gvng nêi Minerva, men tha jonggoste stjurar gvngon by Jon. [98]Jon nam thêre foddik fon Kålta ånd hira fâmna mitha, ånd Minerva hild hira ajn foddik ånd hira ajn fâmna.

Bitwiska tha fêrum ånd heinda Krêkalandum fand Jon svma êlanda thêr im likte, vppet grâteste gvng-er inna tha walda twisk thåt berchta en burch bvwa.

Fon uta litha êlanda gvng-er ut wrêka tha Thyrjar skêpa ånd landa birâwa, thêrvmbe send tha êlanda evin blyd Râwer êlanda, as Jonhis êlanda1 hêten.

Tha Minerva thåt land bisjan hêde, thåt thrvch tha inhêmar Attika is hêten, sach hju that thåt folk al jêita hoder wêron, hja hildon hjara lif mith flesk, krûdum, wilde wotelum ånd hvning.

Thåt forma gvngon hja vppa run, tha as hja sâgon that wi navt ne tâldon nêi hjara skåt, thâ kêmon hja tobek ånd lêton grâte âtskip blika.

Vppa rêd Minervas wårth hju Athenia2 heten: hwand sêide hju, tha åfter kvmand agon to wêtane, that wi hir navt thrvch lest ner weld kvmen send, men lik âtha vntfongen.

Dahwile wi an thêre burch wrochton kêmon tha forsta, as hja hja nv sagon that wi nên slavona hêde, sind er sok navt, ånd lêton-t an Minerva blika, til thju hja tochton that en forstene wêre.

That nv willath tha forsta navt, hja willath vs wêi driwa.

As hja that nw ella tellad hêde, frêjath hja mith êrbjadenesse vm yrsene burchwêpne, hwand sêidon hja vsa lêtha send weldich, tha sa wi efta wâpne håve, skillon wi ra wel wither worda.

As hju thêran to stemad hêde, frêjath tha ljuda jef tha Fryas sêda to Athenia ånd tha ôra Krêkalanda bloja skolde, thju Moder andere, jef tha fêre Krêkalanda to tha erva Fryas hêra, alsa skilum hja thêr bloja, ne hêrath hja navt thêr to, alsa skil thêr lang over kåmpad wrda mote, hwand thene kroder skil jeva fifthusand jêr mith sin Jol ommehlâpa, bifara thåt Findas folk rip to fâra frydom sy.3

Thâ Hellênja jefta Minerva sturven was, tha bâradon tha prestera as jef hja mith vs wêron, til thju that hel blika skolde havon hja Hellênia to-ne godene ute kêth.

As tha prestera sagon that hja hjara hering navt vp vsa fjvr brêda ne mochton, thâ gvngon hja buta Athenia ånd sêidon that wi [102]Minerva navt to-ne godene bikåna nilda ut nyd, vmbe that hju tha inhêmar sâ fûl ljafde biwêsen hede.

Thrvch al thissa tellinga warth thåt dvma folk fon vs ofkêrad ånd to tha lesta fylon hja vs to lif.

Men wi hêdon vsa stêne burchwal mith twam hornum om têjen al to tha sê.

Afternêi kêmon er thrja hvndred skipun fvl salt-âtha fon tha wilde berchfolkum vnwarlinga, vsa hâva bifâra, dahwila wy mith alle mannum vppa wallum to strydande wêron.

Drêi as hja thju hâva innomth hêde wildon tha wilda salt-âtha thåt thorp ånd vsa skipa birâwa.

Ên salt-âthe hêde al en bukja skånd, men Sêkrops wilde thåt navt ne hångja, ånd tha Thyrjar stjurar thêr jeta Fryas blod int lif hêde sêidon, aste that dêiste sâ skilun wi tha râde hône in vsa skypa stêka ånd thv ne skilst thina berga na withera-sja.

Sêkrops tham navt ne hilde ni fon morthja nor fon hommelja, sand bodon nêi Gêrt vmbir tha burch of to askja, hju macht frya uttochte hâ mith al hira drywande ånd bêrande hâva, hira folgar alsa fül.

Tha wista thêra burchhêrum êl god sjande thåt hja tha burch navt hâlda ne kvnde, rêden Gêrt hja skolde gaw to bitta, bi fira Sêkrops wodin wrde ånd overs bigvnde, thrê mônatha åfter brûde Gêrt hinne mith tha alder besta Fryas bern ånd sjugum wara twilf skypum.

Hja wilde nêi Athênia gâ, tha as hja hêrdon ha-t thêr eskêpen stande gvngon hja mit Gêrt.

Thi wêtking thêra [104]Thyrjar brocht algadur thrvch tha strête2 thêr vnder thisse tida vppa tha râde sê uthlip.

Et leste lândon hja et Pangab, that is in vsa sprêke fif wêtervm, vmbe that fif rinstrâma mith hiri nêi tha sê to strâme.

Thene kêning fon Thyrhis åfternêi sjande that sin alderbesta stjurar wei brit wêren sand al sin skipa mith sina wilde saltâtha vmb-er dâd jefta lêvand to fâtane.

That skêde over tha Gêrtmanna hjara dügda lik as allera mannalik hel ånd klâr mêi sja.

Sin nôme wêre Ulysus ånd tha hrop ovir sin wisdom grât.

Hja kêmon fon Troja en stede tham tha Krêkalandar innimth hêdon.

Al thissa skåta bâd hi tha Moder an, men thju Moder nilde nârne fon nêta.

Thêr was en fâm sêten, hjra nôme wêre Kât, tha [106]inna wandel wrde hju Kalip3 hêten ut hawede that hjara vnderlip as en utkikbored farutståk.

Nêi thêra fâmna hrop heth er to lesta en foddik fon hir krêjen, tha hja heth im navt ne bât, hwand as er in sê kêm is sin skip vrgvngon ånd hy nâked ånd blât vpnimth thrvch tha ôthera skêpa.

Fon tha ôthera Krêkalander hetste sêkur fül kwâd ovir Sêkrops hêred, hwand hi wêre in nên gode hrop.

Men ik dâr segse, hi wêre-n lichte man, hâchlik romed alsa sêr bi tha inhêmar as wel bi vs, hwand hi wêre navt vmbe tha månniska to diapana sa tha ôra prestera, men hi wêre dügedsêm ånd hi wist tha wisdom thêra fêrhêmanda folkum nêi wêrde to skåtande.

Tha selva heth er nimmerte jecht.

Men as er fallen was, gvngon sina nêimanninga alring an vsa êwa torena ånd bi grâdum sa fêlo mislikanda kêra to mâkjande, that er to lônge lesta fon êlik sa ånd fon frydom ha navt ôwers as tha skin ånd tha nôme vrbilêf.

Forth nildon hja navt ne dâja that-a setma an skrift brocht wrde, hwerthrvch tha witskip thêra far [108]vs forborgen wårth.

To fâra wrdon alle sêkum binna Athênia in vsa tâl bithongon, åfternêi most et in bêda tâla skên ånd to lesta allêna in tha landis tal.

In tha êrosta jêra nam that manfolk to Athênia enkel wiva fon vs ajn slacht, men that jongkfolk vpwoxen mitha mangêrta thêr landsâton namen thêr âk fon.

Tha bâstera bern tham thêrof kemon wêron tha skênsta ånd snodsta in wralda, men hja wêron âk tha årgsta.

Tha thâ svme vrbastere stêdjar rik wêron thrvch vs fâra ånd thrvch et sulver, thåt tha slâvona uta sulverlôna wnnon, thâ gvngon hja buta vppa hellinga jefta inda dêla hêma.

Thêr beftha hâga wallum fon lôf tha fon stên bvwadon hja hova mith kestlik husark, ånd vmbe by tha wla prestrum in en goda hrop to wêsande, ståldon hja thêr falska drochten likanda ånd vntuchtiga bilda in.

By tha wla prestrum ånd forstum wrdon tha knâpa al tomet mâra gêrt as tha toghatera, ånd fâken thrvch rika jefta thrvch weld fon et pad thêre düged ofhlêid.

Kêmon vsa ênfalda aldera to Athênia vppe thêre mêna acht ånd wildon hja thêrvr bâra, sâ warth ther hropen, hark, hark, thêr skil en sêmomma kêtha.

Thju Moder wildet navt wêrha, hja sprêk ånde kêth, ik sja nên frêse an sina wêpne, men wel vmbe tha Skênlander wêr to nimmande, thrvchdam hja bastered ånd vrdêren sind.

Grât 100 jêr lêden byondon tha Dênemarkar to wandelja mith hjam.

Men tha Dênemarkar nêde narne âra nei, hja nilda navt bigrippa that hjara sêde vrbrûde kvste, thêrvmbe ne meldon hja hja navt.

Krek hondred jêr eftere dêi that et forma skip mit liftochta fona kâd fâren was, kêm ermode ånd lek thrvch tha anderna binna, honger sprêda sina wjvka ånd strêk vppet land del, twispalt hlip stolte in overe strêta ånd forth to tha hûsa in, ljafde ne kv nên stek lônger navt finda ånd êntracht run êwêi.

Thåt bårn wilde êta fon sina måm ånd thju måm hêde wel syrhêdon tha nên êta.

Tha wiva kêmon to hjara manna, thissa gvngon nêi tha grêva, tha grêva nêdon selva nawet of hildon-t skul.

Nw most mån tha syrhêdon vrsella, men thawila tha stjurar thêrmêi [112]wêi brit wêron kêm frost ånd lêi-n plônk del vppa sê ånd wra strête.

Tha frost thju brigge rêd hêde, stop wâkandon thêrwr to-t land ut ånd vrêd klywade vpper sêtel.

In stêde fon tha owera to biwâkande spandon hja hjara horsa for hjara togum ånd runon nêi Skênland thâ.

Tha Skênlander, tham nêy wêron nêi that land hjarar êthla kêmon nêi tha Dênemarkum.

Nw sêidon hja that hja rjucht hêde vppet land hjarar êthlon ånd thahwil that mån thêrvr kåmpade kêmon tha Finna in tha lêtoga thorpa ånd runadon mith tha bern ewêi.

Thêrtrvch ånd that hja nên goda wêpne navt nêdon, dêd hjam tha kåsa vrljasa ånd thêrmêi hjari frydom, hwand thene Magy wrde bâs.

Ther send svme thêr mêne that hja thrvch tha grêva vrrêden send, that tha fâmna thåt lông spêrath hêdon, tha sa hvam sa thêr vr kêtha wilde, tham is mvla wrdon to smôrath mith golden kêdne.

Twa jêr nêidam kêm thene Magy selva mith en flâte fon lichte kânum, tha Moder fon Texland ånd tha foddik to râwane.

Thås årge sêke bistonde-r thes nachtis anda winter by storne tydum as wind gûlde ånd hêjel to jenst tha andêrna fêtere.

Tha drêi as et ljucht fon êr tore vppet ronddêl falda, sa-r that al fêlo wêpende manna wra burchwal wêron.

Nw gvng-er to vmbe tha klokke to lettane, tha et wêre to lêt.

Êr tha wêre rêd wêre, wêron al twa thusand ina wêr vmbe tha porte to rammande.

Strid hwilde thervmbe kirt, [114]hwand thrvchdam tha wêra navt nên gode wacht halden nêde, kêmon alle om.

Tha thju Moder wêrd-im of that er bekwârd tojênst tha wâch strumpelde.

As hju nw wither alsa fêre hêl ånd bêter wêr that hju fåst sprêka machte, sêide thene Magy that hju mith fâra moste, tha that hju hira foddik ånd fâmna halda skolde, that hju en stât skolde nyta sâ hâch as hju to fara na nêde kenth.

To lônga lesta êpende hju hira wêra ånde kêth, min âgun wrde thjûstred, tha that ôre ljucht dêgth vp in minara sêle.

As er twa spêka jeftha 2000 jêr del trûled het, sâ skilun tha svna vpstonda thêr tha forsta ånd prestera thrvch hordom bi-t folk têled håve, ånd tojenst hjara tâta tjugha.

Jeta thûsand jêr skil thju spêke then del nyga ånd al mâra syga anda thjusternesse ånd in blod, ovir thi utstirt thrvch tha lâga thêr forsta ånd prestera.

Thit sjande skilun tha falska forsta ånd prester alsamen with frydom kåmpa ånd woxelja, men frydom, ljafde ånd êndracht skil-et folk in hjara wach nêma ånd mit thet jol risa uta wla pol.

To tha lesta skil thåt feninige kwik thêr vp âsa ånd thêrof sterva.

Alle wla skêdnese tham forsunnen send vmbe tha forsta ånd prestera to boga, skilun an logha ofred wertha.

Frâna rjuchte hiri wither, sach im star an ånd kêthe: êr sjugun etmelde om send, skil thin sêle mitha nachtfüglon to tha grâwa omme wâra ånd thin lik skil ledsa vppa bodem fona se.

Nêi that tha modder vrdên was, lêter tha foddik ånd tha fâmna to sina skip to brenga bijunka alle inbold [118]thêr im likte.

Forth gvng er thåt Flymâr vp, hwand hi wilde tha fâm fon Mêdêasblik jeftha fon Stâvora gabja ånd tham to Moder mâkja.

Tha thêr wêron hja vp hjara hodum brocht.

Tha stjurar fon Stâvora ånd fon thåt Alderga hêdon hini gêrn to Jonis togen, men tha grâte flâte wêre vppen fêre tocht ût.

Men as allet folk mith tha bôtum land was, kemon vsa stjurar utêre krêke wêi ånd skâton hjara pila mith târbarntin bollum vp sinra flâte.

As er to lesta en skip al barnande nêi-t skip thes Mâgy dryf, bifel-er sin skiper hi skolde ofhâde, men thene skiper that wêre thene Dênemarker thêr thene Fin felad hêde, andere, thv hest vse Êremoder nêi tha bodem fona sê svnden to meldande thatste kvma skolde, thit skoste thrvch tha drokhêd wel vrjetta; nw wil ik njude thatste thin word jecht.

Thêrthrvch kêmon tha fâmna vnforlet to vs, men tha foddik was utgvngon ånd nimman wiste ho-t kêmen was.

Tha hja vppa vnfordene skêpa heradon, that thene Mâgy vrdrvnken was, brûde hja hinne, hwand tha stjurar thêra mêst Dênemarkar wêron.

Nêi that tha flâte fêr enoch ewêi wêre, wendon vsa stjurar ånd skâton hjara barnpila vppa tha Finna del.

Thâ tha Finna thus sagon, ho hja vrrêden wêron, hlip alrik thrvch vr ekkdrum ånd thêr nêre lônger nên hêrichhêd ni bod.

To thisre stonde run tha wêre hju ut [120]têre burch.

Tham navt ne fljuchte, werth afmakad, ånd thêr fljuchte fvnd sin ende into tha polum fon et Krylinger wald.

Thâ tha stjurar an da kreke lêjon was thêr en spotter fon ut Stavora mank, thêr sêide, Mêdêa mei lakkja, sa wi hyr ut hjra burch reda.

Thêrvmbe håvon tha fâmna thju krêke Mêdêa mêi lakkja1 hêten.

Tha bêrtnissa thêr afternêi skêd send, mêi alra mannalik hügja.

Tha fâmna hagon tham nei hjara wysa to tella ånd wel biskriwa lêta.

Sâ sprek ånd kêth Adela, men tha ôra burchfâmna wildon algâder Moder wêsa.

Ljudgêrt, tham kêning thêr hêmesdêga fallen is, was bi thêre Moder-is lêva kêren blikbêr trvch alle stâtha mith lyafde ånd trjvw.

Tach nw wêr-er ênsêm and [124]vrlêten, hwand alrek wêre ange that-er him mâster skolde mâkja boppa heth rjucht ånd welda ê-lik tha slâvona kêninggar.

Alrek thisra bogade vppira åjne wisdom ånd sahwersa tha Grêvetmanna awet dêdon buta hjam, sâ wrochten hja mistryvwa bitwiska tham ånd sinum ljudum.

Skêder en sêke thêr fêlon stâtha trof ånd hêde mån thju rêd êner fâm in wnnen, sâ kêthon alle ôthera that hju sproken hêde to fêre fon hjra åjne stât.

Thrvch althus dênera renka brochton hja twyspalt in ovira stâtha ånd torendon hja that band sâdêne fon ên, that et folk fon tha ênne stât nythich wêre vppet folk fon en ora stât ånd fâret alderminesta lik fêrhêmande biskôwade.

Thju fêre thêra is wêst that tha Gola jeftha Trowyda vs al-êt lând of wnnen håven al ont thêra Skelda ånd thi Magy al to thêre Wrsâra.

Ho-r thêrby to gvngen is, heth min mem vntlêth, owers nas thit bok navt skrêven ne wrden, afskên ik alle hâpe vrlêren håv tha-et skil helpa thâ bâta.

Ik ne skryw thus navt inna wân, thet ik thêrthrvch thet lånd skil winna jeftha bihaldane, that is minra achtne vndvalik, ik skryw allêna fâr et åfter kvmande slacht, til thju hja algâdur wêta müge vp hvdêna wisa wy vrlêren gvnge, ånd tha alra mannalik hyr ut lêra mêi that elk kwâd sin gêja têlath.

After måm ånd brother-is dâd send tha fromesta fon-ut-a lândum to ekkôrum kvmen, hja havon en bând sloten Adelbând hêten.

Til thju vs nên leth witherfâra ne skolde, håvath hja my ånd Adelhirt min jungste brother vpper burch brocht, my by tha fâmna ånd min brother by tha wêrar.

In thas burch håv ik jeta ôra skrifta fvnden, thêr navt in ’t bok ne stan, åk lovsprêka ovir min måm, altham wil ik åfter skriva.

Thit send tha nêilêtne skrifta Brunnos, ther skrywer wêsen is to thisre burch.

After that tha Adela follistar ella hêde lêta overskryva elk in sin rik, hwat wryt was in vppa wâgarum thêra burgum, bisloton hja en Moder to kjasane.

After tha forme rêd Adelas wårth Tüntja bifolen.

Tha hju thet word gund was, êpende hju hira falxa wêra ånde kêth: I alle skinth årg to heftane an Adelas rêd, tha thåt ne skil thêrvmde min mvla navt ne sluta ner snôra.

Lik ik hjuddêga is hju to fara hyr burchfâm wêst. [128]Tha is hju thêr vmbe wiser jefta bêtre as ik ånd alle ôthera, jefta is hju mâr stelet vppvsa sêd ånd plêgum.

Tha forsta bigripen êl god, hwêr hju hly sochte, men emong et folk kêm twyspalt, ånd nêidam heth maradêl fon hyr wei kêm, wilde-t Tüntja thiu êre navt ne guna.

Rêdne wrde stopth, tha saxne tâgon uta skådne, men thêr ne wårth nêne Moder kêren.

Til hjuddêga hêde der frod wêsen, thêrvmbe hede min burchfâm orlovi vmb-im buta tha lândpâla to helpane.

Thach in stêd fon im to helpane nêi thet Twiskland, alsa fljuchte hju selva mith im overe Wrsara ånd forth nêi tha Mâgy.

Nocht runde wêi, tha wâkendom nilde navt ne kêra.

Tha strandwâkar wêron fon hjara nêd fjura hlâpen ånd vppa tha topâdum nas nênen to bisja.

Thâ nêvil ewêi tâch, lokte svnne thrvch tha rêta thêra wolkum vp irtha.

Mith allerlêja blomma wêron hja siarad, ånd tha linnen tohnekna thêra mångêrtne wêron omborad mith gold ut-er Rêne.

Thâ Adela to hira hus ut vppet slecht kêm, fol en blomrêin del vppira hole, alle juwgade herde ånd tha tot-horne thêra knâpum gûldon boppa ella ut.

As er sach ho sina eldra in frêse wêron, gripter sine bôge fon-ere wâch wêi ånd skât nêi tha foresta thêra râwarum; this swikt ånd trulde vppet gårs del; overne twade ånd thride was en êlik lôt biskêren.

Tha râwera skoldon hjam ring fensen [132]ha, men Adela kêm, vppere burch hêde hja alle wêpne to hantêra lêrad, sjugun irthfêt wêre hju lông ånd hira gêrt sâ fêlo, thryja swikte hja tham or hjra hole ånd as er del kêm wêr en ridder gårsfallich.

Tha râwar wrdon fålath ånd fensen.

Thêr hipth hja nêi-t Krylwod, gript elsne trêjon, tragd en breg to makjande, nw helpath âk tha ôthera ånd tha bern send hred.

Jêrlikes kêmon tha bern hyr blomma ledsa.

Thêr kêmon thrê Fonysjar skipljuda thêr hja wrêvela wilde, men Adela kêm, hju hêde hjara hwop (hrop) hêrad, in swim slêith hju tha lêtha ånd til thju hja selva jechta skolde, thet hja vnwêrthelike manna wêron, bint hju alsêmen an en spinrok fest.

Tha fêrhêmanda hêra kêmon hjara thjud askja.

Tha hja sagon ho skots hja misdên wêron, kêm torn vp, thach mån tellade ho-t bêrd was.

Kvm fêrhêmande âthe, tha wald füglon fljuchtath to fâra tha fêlo forsykar.

By tha gråfstên hwer fon in tha lovsprêke meld wårth, is måm hira lik bigråven.

Tha thit bok is min ajn, thêrvmbe wil ik hja thêr inna setta to wille minra mågum.

Lêr ånd kêth to tha folkum.

Al hwat wi fon him sja müge send tha skepsela thêr thrvch sin lêva kvme ånd wither henne ga, hwand inut Wr.alda kvmath alle thinga ånd kêrath alle thinga.

Men afskên ella in Wr.alda sy, tha boshêd thêra månniska nis navt fon him.

Thêrvmbe kån hju wel tha månniska skâda, Wr.alda nimmer.

Wr.alda is thju wishêd, ånd tha êwa thêr hju tavlikt heth, send tha boka wêrût wy lêra müge, ånd thêr nis nêne wishêd to findande ner to garjande buta tham.

Tha månniska mügon fêlo thinga sja, men Wr.alda sjath alle thinga.

Tha månniska mügon fêlo thinga lêra, men Wr.alda wêt alle thinga.

Tha månniska mügon fêlo thinga vntslûta, men to fâra Wr.alda is ella êpned.

Tha månniska send månnalik ånd berlik, men Wr.alda skept bêde.

Tha månniska minnath ånd håtath, tha Wr.alda is allêna rjuchtfêrdich.

Emong Findas folk send wanwysa, thêr thrvch hjara overfindingrikhêd alsa årg send, thåt hja hjara selva wis mâkja ånd tha inewida bitjuga, thåt hja thet besta dêl send fon Wr.alda; thåt hjara gâst thet beste dêl is fon Wr.aldas gâst ånd thet Wr.alda allêna mêi thånkja thrvch helpe hjaris bryn1.

Men Findas folk is en årg folk, hwand afskên tha wanwysa thêra hjara selva wis mâkja thåt hja drochtne send, sa håvon hja to fâra tha vnewida falxa drochtne eskêpen, to kêthande allerwêikes, thåt thissa drochtne Wr.alda eskêpen håve, mith al hwat thêr inne is; gyriga drochtne fvl nyd ånd torn, tham êrath ånd thjanath willath wêsa thrvch tha månniska, thêr blod ånd offer willa ånd skât askja.

Til thju vsa bern nw wêpned müge wêsa tojenst hjara drochtenlika lêre, alsa hâgon tha fâmna hjam fon buta to lêrande hwat hyr skil folgja.

Is-t sâ fâr wnnen, sa sêith mån forther: Hwat thus vsa ommefang treft, alsa send wy en dêl fon Wr.aldas vnendelik wêsa, alsa tha ommefang fon al et eskêpne, thach hwat angâ vsa dânte, vsa ainskipa, vsa gâst ånd al vsa bithånkinga, thissa ne hêra navt to thet wêsa.

Thi knâp is grâter ånd owers as tha-r bern wêre.

Êvin tha alda fon dêgum.

Sâhwersa allera mannalik nw wêt ånd jechta mot, thåt hy alon wixlath, sâ mot hy âk bijechta, that er jahweder âgeblik wixlath, âk thahwila-r sêid: ik ben, ånd thåt sina thånk bylda wixle, tha hwile-r sêid: ik thånk.

Instêde thåt wy tha årga Findas althus vnwerthlik afternêi snakka ånd kålta, ik ben, jeftha wel, ik ben thet beste dêl Wr.aldas, ja thrvch vs allêna mêi-r thånkja, [142]sâ willath wy kêtha wral ånd allerwêikes wêr et nêdlik sy: wy Fryas bern send forskinsla thrvch Wr.aldas lêva; by-t anfang min ånd blât, thach immer wårthande ånd nâkande to fvlkvmenlikhêd, svnder â sa god to wrda as Wr.alda selva.

Tha Wr.alda vs skop, heth er vs in thrvch sine wishêd-bryn-sintûga, hügia ånd fêlo goda ainskipa lênad.

Thâ Frya bern was, stand vs moder naked ånd blât, vnbihod to jenst tha strêlum thêre svnne.

Thach hju hêde sjan [144]ho thet wêter to tha hellanda blådar of drupte.

Nw hêde hja sjan thåt tha stam hly jef, åfter gong hja to ånd mâkade en wâch fon plâga ând sâdum, thet forma an êne syda ånd forth an alle syda.

A sadenera wise send wy an hûsa kêmen mith stoppenbånkum, en slecht ånd warande linda with tha svnnestrêlum.

To tha lesta håvon hja en burch mâkad ånd forth alle ôthera.

Nean sêider, min hus stand ênsum by tha overe, allêna håv ik et buwad, men ik ne macht thêr allêna nên therp to makane.

Ik wist wel, sêide Trâst, tha fâmna håv et my meld.

Thv hest al thin lêva en grûwel had an tha månniska, ut frêse thåtste awet jêva jeftha dva moste to fara hjam.

Fåsta het vs rêden ånd buppa tha dura fon alle burgum is t in stên ut wryten: bist årg bâtsjochtig sêide Fåsta, bihod thån jvwe nêsta, bithjod thån jvwe nêsta, help thån juwe nesta, sâ skilun hja t thi witherdva.

En lyth huske thêr vppa, hwâna mån tha ståra bisjath.

Om tha burch is en hringdik, thêrom en gråft diap thrya sjugun fêt, wyd thrya twilif fêt.

Vppa grvnd twisk tha sûdlika hûsa thêre, send allerlêja krûda fon hêinde ånd fêr, thêrof moton tha fâmna tha krefta lêra.

Twisk tha nortlika hûsa is allêna fjeld.

Tha thrju nortlika hûsa send fol kêren ånd ôther bihof.

Twa sûdar send to fâra tha fâmkes vmbe to skola ånd to hêma. Thet sûdlikoste hus is thêre Burchfâm his hêm.

Tha wagar thêre tore send mith kestlika stêna smukad.

An tha fêre syde thêra finth mån thju formlêre; anna winstere syde tha êwa.

Tha ora sêka finth mån vppa ôra thrja.

Tojenst tha dik by-t hus thêr fâm stêt thju owne ånd thju molmâk thrvch fjuwer bufla kroden.

Buta vsa burchwal is-t hêm, thêr vppa tha burchhêra ånda wêrar hême.

Bihalva tha hûsa thêra inhêmar send thêr binna alingne tha [148]dik jeta thrya twilif nêdhûsa to fâra tha omhêmar.

Anna sûdsyde fon tha bûtenste hringdik is thju Liudgârde omtûnad thrvch thet grâte Lindawald.

Hwand thêr send fêlo fêrlandeska thrêja ånd blommen thrvch tha stjurar mith brocht.

Alsa thju dânte vsar burch is, send alle ôthera; thach vs-is is thju grâteste; men thi fon Texland is tha aldergrâteste.

Thju tore fon Fryasburch is alsa hâch thåt hju tha wolka torent, nêi thêre tore is al et ôthera.

Thân mügon hja emong tha månniska gâ, vp-ra sêd to letane ånd rêd to jêvane.

Is hwa thrju jêr fâm wêst, sâ mêi hju alto met mith tha alda fâmna mith gâ.

Thi skrywer mot tha fâmkes lêra lêsa, skrywa ånd rêkenja.

Tha grysa jeftha grêva moton lêra hjam rjucht ånd plicht, sêdkunda, krûdkunda, hêlkunda, skêdnesa, tellinga ånd sanga, bijunka allerlêja thinga thêr hjam nêdlik send vmbe rêd to jêva.

Ho hâger ik upkêm, to årmer likte mi tha månniska.

Men tha mångêrta ne drogon thêr nêne golden krone fon.

Êr wêron thêr [150]mâr wêst, men sont wi Skênland miste, send hja nêi tha berga gvngon.

Tha Mârsâta thåt send månniska thêr invppa mâra hêma.

And hja send tha swetsar2 jeftha pålingar fonda hêinde Krêkalandar, thêra Kålta folgar ånd tha vrwildere Twiskar, alle gyrich nêi râv ånd but.

Tha Mârsâta helpath hjara selva mith fiska ånd jâga.

Tha huda wrdat thrvch tha wiva tomâkad ånd birhet mith skors fon berkum.

Tha litha huda saft lik fâmnafilt.

Hjra fachta ånd kruda wrdon thrvch tha Rênhêmar vrwandelath ånd thrvch tha stjurar buta brocht.

Men thåt nêr nên Fryas folk, men thåt wêron swarte ånd bruna månniska, thêr thjanath hêde to rojar vmbe tha butafârar to honk to helpane.

To tha lersta kêmon wi to-t Alderga.

By-t suderhâvahâved stêt thju Wâraburch, en stênhus, thêrin send allerlêja skulpa, hulka, wêpne ånd klathar wârad, fon fêre landum, thrvch tha stjurar mith brocht.

Et Fryas dêi hongon tha skilda omma tha borda to.

Tha skilda thêr witking ånd thêra skolta bi tha nachtum wêron mith gold vmborad.

To fâra thêre flâte wêre thit tha utgvng ånd et Fly tha ingvng.

Tha gârdne send mit altid grêne hâgvm omtunad.

Lik to Stavere wêron tha mångêrtne mith golden kronum vppira holum ånd mith hringum8 om årma ånd fêt sjarad.

Alkmârum is en mâre jefta flyt, thêrin lêid en êland, vppa thåt êland moton tha swarte ånd bruna månniska hwila êvin as to Lydahisburch.

Thju Burchfâm fon Forâna sêide my, thåt tha burchhêra dêistik to-râ gvngon vmb ra to lêrande, hwat åfte frydom sy, ånd ho tha månniska an thêre minne agon to lêvane vmbe sêjen to winnande fon Wr.aldas gâst.

Thåt wrde dên vmbe tha fêrhêmande folka wis to mâkane, ånd vmbe vral âtha to winnande.

Hju andere: sâ hwersa thêr an da Sâxanamarka en frêjar kvmath en mangêrte to bi frêjande, alsa frêjath tha mångêrtne thêr, kanst thin hus fry wêra tojenst tha bannane Twisklandar, håst nach nêne fålad, ho fêlo bufle håst al fånsen ånd ho fêlo bâra ånd wolva huda håst al vppa thêre mårk brocht?

Dâna ist kvmen thåt tha Saxmanna thju buw anda wiva vrlêten håve.

And åndlik, dâna is-t kvmen, thåt hja sêr wichandlik ewrden send, men to met êvin dvm send as et kwik, thåt hja fånsa, ånd êvin erm as tha Twisklândar, hwêr mith hja orloge.

Thåt Lydas folk ånd thåt Findas folk skil ekkorum vrdelgja, ånd wy moton tha lêthoga landa bifolka.

Wilst nw thåt tha boppalânder dêl håve an vsa rikdom ånd wisdom, sâ skil ik thi en rêd jêva.

Lêt et tha mangêrtne to wênhêd wrde hjara frêjar to frêjande, êr hja ja segsa: hwêr håst al in wralda ommefâren, hwad kånst thin bern tella wra fêra landa ånd wra fêrhêmanda folka?

Dvath hja alsa, sâ skilun tha wichandlika knâpa to vs kvma.

Tha jongste thêr fâmna fon thêra thêr by mi wêron, kêm uta Saxsanamarka wêi.

Afternêi is hju thêr Burchfâm wrden, ånd dâna is-t kvmen thåt er hjudêga sâ felo Saxmånna by tha stjurar fâre.

Min nôm is Frêthorik to nomath oera Linda, thåt wil segsa ovir tha Linda.

Ljudwardja is en ny thorp, binna thene ringdik fon thêr burch Ljudgarda, hwêrfon tha nôma an vnêr kvmen is.

Fon ên ånd ôther wil ik en skêdnese åfter thit bok skrywa, tha goda månniska to-n êre tha årga to vnêre.

In vsa bûrt strompele en ôld fâmke to tha husa uta in, immer to kêthande vr årge tid.

Nw wrd ik drist ånd frêje jef hju mi årge tid ånd tha bylda rêis wisa wilde.

Dystik gvng ik bi tha skriwer lêra.

Acht jêr lêtter hêrd ik, vsa burchfâm hêde hordom bidryven ånd svme burchhêra hêdon vrrêd plêgad mith tha Magy, ånd fêlo månniska wêron vp hjara syde.

Inna gluppa [158]wrdon tha froda månniska morth.

Tha Saxmånna wêron frome ånd frod bilywen.

Nw dêd ik lik tha ôthera.

Berga spydon nêi tha wolkum, ånd hwad hja spyth hêde, swikton tha wolka wither vp jrtha.

Anna Wolfamônath lêidon tha Dênemarka fon Fryas lând vnder-ne sê bidobben.

Tha walda thêr bylda in wêron, wrdon vphyvath ånd thêr windum spel.

Tha spring kêm, hyf jrtha hjra selva vp.

Ebbe kêm ånd tha walda mith byldum drêvon nêi sê.

Tha walda thêra Lindawrda wêron mêst wêi.

Thêr tha Ljudgârde wêst hêde, was sê.

Ise hêde tha tore wêi brocht ånd tha husa lêide in thrvch ekkôrum.

An thås kâd fon-t Flymâre wêron nêi meld wrde thrichtich salta mâra kvmen, vnstonden thrvch tha walda, thêr mith grvnd ånd al vrdrêven wêron.

Tha stjurar ånd ôr fârande folk, thêr to honk wêron, hêde hjara selva mith mâga ånd sibba vppira skepum hret.

Thawil tha swarta sûdward dryvon, hêdon hja fêlo mångêrtne hret, ånd nêidam nimman ne kêm to aska tham, hildon hja tham to hjara wiva.

Tha månniska thêr to bek kêmon, gvngon alle binna tha hringdika thêra burgum hêma, thrvchdam et thêr buta al slyp ånd broklând wêre.

Tha gamla husa wrde byên klust.

Fona boppalândum kâpade mån ky ånd skêp, ånd inna tha grâte husa thêr to fâra tha fâmna sêten hêde, wrde nw lêken ånd filt mâkad, vmbe thes lêvens willa.

Tjan jêr lêttere kêmon tha stjurar fon Forana ånd fon Lydas burch.

Hja wildon tha swarta månniska mith wif ånd bern to thet lând utdryva.

Hjra wiva send hyr tha steriksta.

As rêk skil hjara blod vrfljuchta, til er tha lesta navt owers as Fryas blod in hjara åfterkvmande skil bilywa.

Thâ vsa lânda wither to bigana wêr, kêmon thêr banda erma Saxmanna ånd wiva nêi tha vvrdum fon Stavere ånd thåt Alderga, vmbe golden ånd ôra sjarhêd to sêkane fon ut tha wasige bodeme.

Thach tha stjurar nildon hja navt to lêta.

Tha gvngon hja tha lêthoga thorpa bihêma to West Flyland, vmbe ra lif to bihaldane.

Tha fôna wêron an top ånd thes nachtes skâton hja barnpila2 anda loft.

Tha grêva niston navt hwat to dvande, hja sandon bodon allerwêikes, âk to my.

En lyth dêl thêr wânde thåt hjara êthla fon tha sjugon êlanda wei kêmon, gvngon hinne ånd setton hjara selva binna tha hringdik fon thêre burch Walhallagâra del.

Nei thåt wi 12 mel 100 ånd twia 12 jêr bi tha fif wêtrum sêten hêde, thahwila vsa sêkåmpar alle sêa bifâren hêde thêr to findane, kêm Alexandre3 tham kêning mith en weldich hêr fon boppa allingen thêr strâm vsa thorpa bifâra.

Thach wi stjurar thêr by tha sê sâton, wi skêpt vs mith al vsa tilbêre hava in ånd brûda hinna.

Tha Alexandre fornom thåt im sâ ne grâte flâte vntfâra was, wårth er wodinlik, to swêrande hi skolde alle thorpa an logha offerja jef wi navt to bek kvma nilde.

Thêrvmbe send wi fvl êrbidenese to fara jowa wêpne, tha jet mar vr thina witskip.

Jef ik wilde, tha ôra skolde rêder sterva willa, hwand alsa ist thrvch vsa êwa bifôlen.

Tha Alexandre åfternei bråd ånd salt mith im dêlade, heth Wichhirte that wiste dêl kâsen.

Hi lêt tha skêpa hala thrvch sin svne.

Tha thi alle tobek wêron, heth Alexandre thi alle hêred.

Thêr mitha wilde hi sin folk nêi tha helge Gônga fâra, thêr hi to land navt hêde müge nâka.

Thi tocht hlip svnder fardêl to-n-ende, uthâvede tha Johnjar immerthe an vnmin wêron with tha Phonisjar, alsa Nêarchus thêr selva nên bâs ovir bilywe ne kv.

Thach tha salt-atha thêr fon thet bergland kêmon, wêron ang to fara sê.

As hja hêradon thåt hja mith moste, stakon hja tha timberhlotha ane brônd.

Men Alexander wêre wodin, hi wilde tha salt-atha thrvch sin ajn folk ombrensa lêta.

Tha hi ne thvrade sin tocht navt vrfata.

Fon sin ajn folk lêt er wepned vmbe tha ôra to tåmma, ånd vmbe êne burch to bvwande.

An tha nya skêpa, thêr tha brônd vntkvma wêron, let-er Johniar ånd Krêkalandar gâ.

Hi selva gvng mith sin ôra folk allingen thêre kâd thrvch tha dorra wostêna, thåt is thrvch et land thåt Irtha vphêid hêde uta sê, tha hju thju strête after vsa êthela vphêide as hja inna Râde sê kêmon.

Tha wy to ny Gêrtmanja kêmon (ny Gêrtmanja is en hâva thêr wi selva makad hede, vmbe thêr to wêterja) mêton wi Alexandre mith sin hêr.

Tha gvng et wither forth.

Tha wi bi thêre Êuphrat kêmon, gvng Nêarchus mith sina salt-atha ånd fêlo fon sin folk wal vp.

Tha hi kêm hring wither.

Tha wi thêr kêmon, lêt er vs wysa hwêr thju strête êr wêst hêde.

Tho tha lesta kêm er en hloth månniska mith forande twa hondred êlephanta thvsend kêmlun tolêden mith woden balkum, râpum ånd allerlêja ark vmbe vsa flâte nêi tha Middelsê to tyande.

Thåt bisâwd-vs, ånd likt [170]vs bal to, men Nêarchus teld vs, sin kêning wilde tha ôthera kêninggar tâna that i weldiger wêre, sâ tha kêninggar fon Thyris êr wêsen hêde.

Tha Alexandre fornom ho-t mith sinra onwerp ofkvmen was, wårth er sa vrmêten thåt er tha drage strête utdiapa wilde Irtha to-n spot.

Tha kêm orloch ånd wi ne kvste navt omme kêra.

Tha brocht-er vs nei thêre nya hâva fon Athenia, hwêr alle åfte Fryas bern formels hin têin wêron.

Forth gvngon wi salt-âtha liftochta ånd wêpne fâra.

Among tha fêlo forsta hêde Nêarchus en frjund mith nôme Antigonus.

Dêmêtrius wn thêre kêse, tha navt thrvch sina salt-âtha, men thrvch dam wy him helpen hêde.

After nêi gvng Dêmêtrius lâs vp Hrodus4 thêr hinne brochton wi sina salt-âtha ând liftochta wr.

Thâ wi tha leste rêis to Hrodus kêmon, was orloch vrtyan.

Tha vs kêning thåt vnderstande, lêd-er vs tobek.

Tha wi anda hâve kêmon, wêre êl et thorp in row bidobben.

Thjv hrop thêrvr gvng vvr alle Krêkalanda ånd kêm in tha âra fon Dêmêtrius.

Thju moder ne thvrade hjra joi5 navt wachtja, joi nomath tha stjurar wiva hira mâna, thåt is blideskip, ak segsath hja swêthirte.

Tha stjurar hêton hjra wiva trâst, ånd fro jefta frow thåt is frü âk frolik, thåt is êlik an frü.

As hju thûs kêm, warth hju wansinnich, allerwêikes run hju vvra strête: nåst min kindar navt sjan, o wach, lêt mi to jow skul sêka, wand min joi wil mi dêja for tha-k sina kindar wêi brocht håv.

Tha Dêmêtrius fornom, thåt Friso to honk wêre, sand-i en bodja to him segsande, thåt hi sina bern to him nomen hêde wmbe ra to fora to-n hâge stât vmbe to lânja him to fâra sina thjanesta.

Men Friso thêr stolte ånd herdfochtich wêre, sand en bodja mith en brêve nêi sinum bern tha, thêrin mânde hi hjam, hja skolde Dêmêtrius to willa wêsa, vrmithis tham hjara luk jêrde.

Thach thene bodja hêde jeta-n ora brêve mith fenin, thêrmêi bifâl-er hja skolde thåt innimma, hwand [174]sêid-er-vnwillinglik is thin lif bivvllad, thåt ne skil jow navt to rêkned ni wrde, thach sâhwersa jow jowe sêle bivvlath sa ne skil jow nimmerthe to Walhâlla ne kvma, jow sêle skil thån ovir irtha ommewâra, svnder å thet ljucht sja to mugande, lik tha flâramusa ånd nachtula skilstv alra dystik in thina hola skula, thes nachtis utkvma, then vp vsa gråva grâja ånd hûla, thahwila Frya hjra haved fon jow ofwenda mot.

Tha bern dêde lik-ra bifâlen warth.

Dêmêtrius lêt ra likka in sê werpa ånd to tha månniska wrde sêid, thåt hja fljucht wêron.

Nw wilde Friso mith alleman nêi Fryasland fâra, thêr-i êr wêst hêde, men tha mêst nilde thåt navt ne dva.

Tha wi by tha alda hâve kêmon gvnger mith sina drista ljudum to ånd skât vnwarlinga tha brônd inna skêpa, thêr-i mith sina pilum bigâna kv.

After sex dêgum sâgon wi tha orlochflâte fon Dêmêtrius vp vs to kvma.

Friso bifâl vs, wi moston tha lithste skêpa åfterhâde in êne brêde line, tha stora mith wif ånd bern fârut.

Forth bâd er wi skoldon tha krânboga fon for nimma ånd anda åftestêwen fåstigja, hwand sêid er, wi achon al ffjuchtande to fjuchtane.

Tha hwila wi thêrmitha al dvande wêron, kêm wind vs vppa kop, to thêra låfa ånd thêra wiva skrik, thrvchdam wi nêne slâvona navt nêde as thêra thêr vs bi ajn willa folgan wêre.

Men Wralda wiste wel, hwêrvmb-er [176]sâ dêde, ånd Friso thêr-et fata, lêt tha bårnpila ring inna krânboga lidsa.

Forth sêid-er thåt wi alle nêi thåt midloste skip skiata moste, is thåt dol god biracht sêid-er, sâ skilun tha ôra him to helpane kvma ånd thån mot alrik skiata sa-r alderbesta mêi.

As wi nw arhalf ketting fon-ra of wêre, bigoston tha Phonisiar to skiata.

Men Friso n-andere navt bi fâra tha êroste pil del falde a sex fadema fon sin skip.

Tha ôra folgade, thet likte en fjurrêin ånd thrvchdam vsa pila mith wind mêi gvngon, bilêvon hja alle an brônd, ånd nâkade selva tha thridde lâge.

Men tha krêta vsar witherlâgum wêron sa herde, thet-et vs thet hirte binêpen warth.

Men tha ôthera sandon en lichte snâka fvl rojar forut, tha bodon thêra bâdon ut alera nôma jef hja mith fâra machte.

Friso thêr fül mitha Johnjar faren hêde sêide jå, men Wichhirte vsa kêning sêide nê. Tha Johnjar send afgoda thjanjar sêid-er, ik selva håv hêrad, ho hja thi an hropte.

Friso sêide thet kvmath thrvch tha wandel mith tha åfta Krêkalandar.

Thach ben ik alsa herde Fryas as tha finste fon jow.

Thus gvngon tha Johnjar mith.

Thêr wêron grâte mâra, thêr fon tha bodeme lik en blêse vt setta, then spliton hja vt-ên.

Thêr wêron berga thêr tha krunna of swikte.

Ik self sâ thåt en berch fon tha ôra of torent wrde.

Tha irtha bêterad was, kêm er en hêrtoga fon Lindasburch wêi, mit sin folk ånd en fâm, thju fâm kêthe allomme: Thene Mâgy is skeldich an al-eth lêt thåt wi lêden håve.

Tha wrdon tha Finna vrdrêven nêi ênre stêd, thêr machton hja lêva.

Thissa machton biliwa, thach fêlo gvngon mith tha Finna mêi. Thi hêrtoga warth to kêning kêren.

Tha kårka thêr êl bilêven wêron wrde vrdên.

Sont komath tha gode Northljud vâken to Texland vmb there Moder-is rêd.

Tha stjurar, tham hjara self thêr stoltelika sêkåmpar hêton, send vppira skêpa gvngon, ånd åfternêi sind hja to bek gvngon.

Hwersa thene Kroder en tid forth kroden heth, thån skilun tha åfterkomanda wâna thåt tha lêka and brêka, thêr tha Brokmanna mith brocht håve, åjen were an hjara êthla.

Vr tha [180]Gêrtmanna kån ik rêd hinne stappa.

Tha sâ fêr ik sjan hå send hja thåt mast bi tâl ånd sêd bilêwen.

Thåt ne mêi ik navt segsa fon tha ôthera.

Tha Johniar sprêkath bêtre, thach hja swygath thi h ånd hwêri navt nêsa mot, wårth er ûtekêth.

Hwerth thêr en bern ebern, sâ kvmath tha sibba et sêmne ånd biddath an Frya thåt hju hjara fâmkes mêi kvma lêta thåt bern to sêenande.

Kvmt et bern to slêpande, sâ is thåt en têken, thåt tha fâmkes vr-et kvmen send.

Lakt et inna slêp, sâ håvon tha fâmkes thåt bern luk to sêit.

Olon lâwath hja an bosa gâsta, hexna, kolla, aldermankes ånd elfun, as jef hja fon tha Finna wei kêmen.

Hyrmitha wil ik enda ånd nw mên ik tha-k mår skrêven hå, as ên minra êthla.

Min nôm is Wil-jo, ik bin tha fâm thêr mith him fona Saxanamarka to honk for.

Konerêd alsa hêt min forma, Hâchgâna min ôthera, mine aldeste toghater hêth Adela, thju ôthera Frulik ånd tha jongeste Nocht.

Thâ-k nêi tha Saxanamarka for, håv ik thrju boka hret.

Ak håv ik mâr dên, tha Gosa-Makonta fallen is, hwames godhêd ånd klârsjanhêd to en sprêkword is wrden, thâ ben ik allêna nêi Texland gvngen vmbe tha skrifta vr to skrivane, thêr hju åfter lêten heth, ånd thâ tha lerste wille fonden is fon Frâna ånd tha nêilêtne skrifta fon Adela jefta Hellênja, håv ik thåt jetta rêis dên.

Thit send tha skrifta Hellênjas.

Ik set hjam fâr vppa vmbe thåt hja tha aldesta send.

In êra tida niston tha Slâvona folkar nawet fon fryhêd.

Bi al hwat hja dêdon, thêr nas nawet to fâra hjara selva, men ella moste thjanja vmbe tha forsta ånd prestera jeta riker ånd weldiger to mâkjane hjara selva to sådene.

Men vsa britna kêmon ånd vsa bânnalinga thrvch tha Twisklânda vr in hjara marka fâra ånd vsa stjurar kêmon in hjara hâvna.

Altham wrde vpsugon thrvch tha drova månniska lik dâwa thrvch tha dorra fjelde.

As hju fvl wêron bijonnon tha alderdrista månniska to klippane mith hjara kêdne, alsa-t tha forsta wê dêde.

Tha forste send stolte ånd wichandlik, thêrvmbe is thêr âk noch düged in hjara hirta, hja birêdon et sêmine ând javon awet fon hjara overflodalikhêd.

Men tha låfa skin frâna prestara ne machton thåt navt ne lyda, emong hjara forsinde godum hêdon hja âk wrangwråda drochtne eskêpen.

Nw sêidon hja, tha drochtna send tornich overa overhêrichhêd thêra bosa.

Tha wrdon tha alderdrista månniska mith hjara kêdne wirgad.

Thåt folk skowde him mit êrbêdenese and tha prestera wr don ang vr sina frêga.

Alomme hwêr er forth hinne tâch, lêrd-i an tha ljuda thåt hja nêne rika ner prestera tolêta moston, thåt hja hjara selva hode moston åjen falxe skôm, ther allerwêikes kvad dvat an tha ljavde.

Tha thåt it alra månniska plicht vmbe tha månniska alsa mêtrik to mâkjane ånd sa fêlo nocht to jân, as to binâka is.

Nêne witskip seid-er ne mêi mån minachtja, thach êlika dêla is tha grâteste witskip, thêr tid vs lêra mêi.

Sin forme nôm wêre Jes-us3, thach tha prestera thêr-im sêralik håton hêton him Fo thåt is falx, thåt folk hête him Kris-en thåt is herder, ånd sin Fryaske frjund hêta him Bûda, vmbe that hi in sin hâvad en skåt fon wisdom hêde ånd in sin hirt en skåt fon ljavde.

To tha lersta most-er fluchta vr tha wrêka thêra prestera, men vral hwêr er kêm was sine lêre him fârut gvngen [188]ånd vral hwêr-er gvng folgadon him sina lêtha lik sine skâde nêi.

Hwat mênst nw thåt tha prestera dêdon, thåt mot ik jo melde, âk mot-i thêr sêralik acht vp jân, forth mot-i over hjara bidryv ånd renka wâka mith alle kråftum, thêr Wralda in jo lêid heth.

Thahwila Jes-us lêre vr irtha for, gvngon tha falxe prestera nêi-t lând sinra berta sin dâd avbêra, hja sêidon thåt hja fon sinum frjundum wêron, hja bêradon grâte rowa, torennande hjara klâthar to flardum ånd to skêrande hjara hola kâl.

Vrmites hja wiston thåt Jes-us åjen tha rika to fjelda tâgen hêde, sâ kêthon hja allerwêikes, that årmode hâ ånd ênfald sâ thju düre wêre vmbe in sin rik to kvmane, thåt thêra thêr hyr vp irtha thåt mâste lêden hêde, nêimels tha mâsta nochta håva skolde.

Thahwila hja wiston thåt Jes-us lêrad hêde thåt mån sina tochta welda ånd bistjura moste, sâ lêrdon hja thåt mån alle sina tochta dêja moste, ånd thåt tha fvlkvminhêd thêra månniska thêrin bistande thåt er êvin vnforstoren wrde sâ thåt kalde stên.

Thach sahwêrsa en toghater en misstap hêde, sâ wårth hja that ring forjân, tha wrakka sêidon hja most mån helpa and vmbe sin åjn [190]sêle to bihaldane most mån fül anda cherke jân.

Thas lêre hwêrbi tha prestera nên ôre witskip hova as drochtlik rêda, frâna skin ånd vnrjuchta plêga, brêd hiri selva ut fon-t âsta to-t westa ånd skil âk vr vsa landa kvma.

Men astha prestera skilun wâna, thåt hja allet ljucht fon Frya ånd fon Jes-us lêre vtdâvath håva, sâ skilum thêr in alle vvrda månniska vpstonda, tham wêrhêd in stilnise among ekkorum wârath ånd to fâra tha prestera forborgen håve.

Tha forsta thêr wêrhêd minna ånd rjucht tham skilun fon tha prestera wika, blod skil strâma, men thêrut skil-et folk nye kråfta gâra.

Tha skilun tha falxa prestera wêi fâgath wertha fon irtha.

Tha êwa thêr Wralda bi-t anfang in vs mod lêide, skilun allêna hêrad wertha, thêr ne skilun nêne ôra mâstera, noch forsta, ner bâsa navt nêsa, as thêra thêr bi mêna wille kêren send.

Thån skil Frya juwgja ånd Irtha skil hira jêva allêna skånka an tha werkande månnisk.

An tha nôme Wraldas, fon Frya, ånd thêre fryhêd grête ik jo, ånd bidde jo, sahwersa ik falla machte êr ik en folgster nômath hêde, sâ bifêl ik jo Tüntja thêr Burchfâm is to thêre burch Mêdêasblik, til hjud dêgum is hja tha besta.

Fon thrju worda skilun vsa åfterkvmande an hjara ljuda ånd slâvona tha bithjutnesse lêra.

Thit wil ik boppa ella dva, vmbe thåt er in min stât nên burch ovir is, hwêrin tha bêrtnesa vp skrêven wrde lik to fâra.

After tât his dâd ben ik to sina folgar kêren, ånd tha-k fiftich jêr tålde kâs men mij to vrste grêvetmån.

Min tât heth skrêven ho tha Linda-wrda ånd tha Ljudgârdne vrdilgen send.

Lindahêm is jeta wêi, tha Linda-wrda far en dêl, tha northlikka Ljudgârdne send thrvch thene salta sê bidelven.

That brûwsende hef slikt an tha hringdik thêre burch.

Lik tât melth heth, sâ send tha hâvalâsa månniska to gvngen ånd hâvon hûskes bvwad binna tha hringdik thêra burch.

Tha stjurar segath Ljvwrd, men thåt is wansprêke.

Bi mina jüged was-t ôre lând, thåt bûta tha hringdik lêid, al pol ånd brok.

Men Fryas folk is diger ånd flitich, hja wrdon mod ner wirg, thrvchdam hjara dol to tha besta lêide.

Thrvch slâta to delvane ånd kâdika to mâkjane fon tha grvnd thêr ût-a slâta kêm, alsa håvon wi wither en gode hêm bûta tha hringdik, thêr thju dânte het fon en hof, thrê pêla âstwarth, thrê pêla sûdwarth ånd thrê pêla wêstwarth mêten.

Bi min jüged stand-et hyr bjûstre om-to, men hjud send tha hûskes [196]al hûsa thêr an rêja stân.

Hi spot mith vsa wisa fon lând-wêr ånd sêkåmpa, thêrvmbe heth-er en skol stift hwêr in tha knâpa fjuchta lêra nêi Krêkalandar wysa.

Ik håv min brother thêr âk hin skikt, tha-s nv thjan jêr lêden.

Hwand tocht ik nv wi nêne Moder lônger navt nåve, vmbe tha ênen åjen tha ôre to bi skirmande, âch ik dubbel to wâkane thåt hi vs nên mâster ne wårth.

Thâ Gosa fallen was, thâ wildon tha ljud fon alle wrda êne ôthere Moder kjasa.

As tha bodon thêra Landsâtum to him kêmon, sprek-i ånde kêth.

Friso hêde fül sjan, bi orloch was er vpbrocht, ånd fon [198]tha hrenkum ånd lestum thêra Golum ånd forstum hêder krek sa fül lêred ånd geth, as-er nêdich hêde vmbe tha ôra grêva to wêiande hwêr hi hjam wilde.

Bi Kât his gat drêvon hja in hjara kâna mith yse vppa tha Dênemarka fåst ånd thêr vp send hja sitten bilêwen.

Afternêi kêmon wel fêlo Denemarker to bek fon tha hâga landum, men thissa setton hjara selva sûdliker del.

And as tha stjurar to bek kêmon thêr navt vrgvngen navt nêron, gvng thi êna mith tha ôthera nei tha sê jefta êlandum.2 Thrvch thisse skikking mochton tha Juttar thåt land halda, hwêr-vppa Wr.alda ra wêjad hêde.

Tha Sêlandar stjurar tham hjara selva mith blâte fisk navt helpa ner nêra nilde, ånd thêr en årge grins hêde an tha Gola, tham gvngon dâna tha Phonisjar skêpa birâwa.

An tha sûdwester herne fon Skênland, thêr lêid Lindasburcht tonômath Lindasnôse, thrvch vsa Apol stift, alsa in thit bok3 biskrêwen stât.

Alle kâdhêmar ånd [200]ommelandar dâna wêron eft Fryas bilêven, men thrvch tha lust thêre wrêke åjen tha Golum ånd åjen tha Kåltana folgar gvngon hja mitha Sêlandar sâma dvan, men that sâma dva neth nen stek navt ne halden.

Hwand tha Sêlandar hêde felo mislika plêga ånd wenhêde ovir nommen fon tha vvla Mâgjarum, Fryas folk to-n spot.

Thach to tha lesta bijondon tha Sêlandar brek to krêjande an goda skêpa.

Nw kêmon thêr vnwarlingen thry skêpa by tha ringdik fon vsa burch mêra.

Thrvch tha inbrêka vsra landum wêron hja vrdvaled ånd tha Flymvda misfaren.

Thi kâpmon thêr mith gvngen was, wilde fon vs nya skêpa hå, thêrto hêdon hja mithbrocht allerlêja kestlika wêra, thêr hja râwed hêdon fon tha Kåltanarlandum ånd fon tha Phonisjar4 skêpum.

Hwand to Stâveren ånd allingen thåt Aldergâ thêr wrdon tha besta wêrskêpa maked fon herde êken wod thêr nimmerthe nên rot an ne kvmth.

Thahwila tha sêkampar by my byde, wêron svme Juttar nêi Texland fâren ånd dânâ wêron hja nêi Friso wêsen.

Tha Sêlandar hêdon felo fon hjara storeste knâpum râwed, thi moston vppa hjara benka roja, ånd fon hjara storeste toghtera vmb thêr by bern to têjande.

Tha stora Juttar ne mochton et navt to wêrane, thrvchdam hja nêne gode wêpne navt nêde.

Thâ hja hjara lêth telad hêde ånd thêrvr fêlo wordon wixlad wêron, frêje Friso to tha lesta jef hja nêne gode have in hjara gâ navt n-êde.

Hju is net krek lik jow bjarkrûk thêr, hira hals is eng, thâ in hira bålg kånnath wel thvsanda grâte kâna lidsa, men wi nâvath nêna burch ner burchwêpne, vmbe tha râwskêpa thêr ut [202]to haldane.

God rêden anderon tha Juttar, men wi n-åvath nêne ambachtisljud ner bvwark, wi alle send fiskar ånd juttar.

Tha ora send vrdrvnken jefta nêi tha hâga landum fljucht.

Tha Sêlandar sêider to, hja skoldon jêrlikes fiftech skêpa håve, nêi fåsta mêtum ånd nêi fåsta jeldum, to hrêd mith ysere kêdne ånd krânbogum ånd mith fvlle tjuch alsa far wêrskêpa hof ånd nêdlik sy, men tha Juttar skoldon hja thån mith frêthe lêta, ånd all-et folk thåt to Fryasbern hêred.

Thâ tha Sêlandar wêi brit wêron, thâ lêt er fjuwertich alda skêpa to laja mith burchwêpne, wod, hirbaken stên, timberljud, mirtselêra ånd smêda vmbe thêr mith burga to bvwande.

Hi hêde fon Friso mith krêjen sjugon horsa buta sin åjn, to lêden mith kestlika sêkum, thrvch tha sêkåmpar râwed.

Alle rikdoma thêr hja mith hede wrdon nêi omstand wêi skånkt an tha forsta and forstene ånd an tha utforkêrne mangêrtne.

Kêmon thâ sine knapa vppa thêre mêid vmbe thêr mith et jongkfolk to dônsjane, sa lêton hja kvra mith krûdkok kvma ånd bårgum jeftha tonnum fon tha besta bjar.

After thissa bodon lêt-er immer jongkfolk over tha Saxanarmarka fâra, thêr alle jeld inna budar hêde ånd alle mêida jeftha skånkadja mith brochton, ånd vppa thêre mêid têradon hja alon vnkvmmerlik wêi.

Jef-t nv bêrde thåt tha Saxana knâpa thêr nydich nêi utsâgon, thån lakton hja godlik ånd sêidon, aste thvrath thene mêna fyand to bikåmpane, sâ kånst thin brêid jet fül riker mêida jân ånd jet forstelik têra.

Al bêda sviaringa fon Friso send bostigjad mith toghaterum thêra romriksta forstum, ånd åfkernêi kêmon tha Saxanar knâpa ånd mangêrtne by êlle keddum nêi thåt Flymar del.

Tha burchfâmna ånd tha alda fâmna thêr jeta fon hjar êre grâthêd wiste, nygadon navt vr nêi Frisos bedriv, thêrvmbe ne kêthon hja nên god fon him.

Men tha jonga fâmna spônd-er mith goldne fingrum an sina sêk.

Jvd past vs ne kâning, til thju wi vsa landa wither winna, thêr tha Modera vrlêren håve thrvch hjara [206]vndigerhêd.

Friso wêt tha hrenka thêra Golum, hwam his tâle hi sprêkt, hi kån thus åjen hjara lestum wâka.

Thån is thêr jeta awet to skojande, hok Grêva skolde mån to kåning kjasa svnder that tha ôra thêr nidich vr wêron.

Aldulkera tâlum wårth thrvch tha jonga fâmnn kethen, men tha alde fâmma afskên fê an tal, tapadon hjara rêdne ut en ôthera bårg.

Hja kêthon allerwêikes ånd to alla mannalik: Friso kêthon hja dvath sâ tha spinna dvan, thes nachtis spônth-i netta nêi alle sidum ånd thes dêis vrskalkth-i thêr sina vnåftertochtlika frjunda in.

Tha alda ånd årma wildon wither êne Moder hâ, men thåt jongkfolk, thåt fvl strêdlust wêre wilde ne tât jeftha kåning hâ.

Tha êrosta hêton hjara selva moder his svna ånd tha ôthera hêton hjara selva tât his svna, men tha Moder his svna ne wrde wrde navt ni meld, hwand thrvchdam thêr fêlo skêpa mâked wrde, was thêr ovirflod to fâra skipmâkar, smêda, sylmâkar, rêpmâkar ånd to fâra alle ôra ambachtisljud.

Thêr to boppa brochton tha sêkåmpar allerlêja syrhêda mith.

Thêr fon hêdon tha wiva nocht, tha fâmna nocht, tha mangêrtne nocht, ånd thêrof hêdon al hjara mêgum nocht ånd al hjara frjundum ånd âthum.[208]

Tha Friso bi fjuwertich jêr et Stâveren hushalden hêde sturf-er.2 Thrvch sin bijelda hêde-r fêlo stâta wither to manlik ôtherum brocht, thach jef wi thêr thrvch bêter wrde thvr ik navt bijechta.

Tha sâ as-k êr sêide, tha jonge fâmna kêthon sina love, thahwila tha alda fâmna ella dêdon vmb-im to achtjane ånd hâtlik to mâkjane bi alle månniska.

Nw ne machton tha alda fâmna him thêr mitha wel navt ne stôra in sina bijeldinga, men hja håvon mith hjara bâra thach alsa fül utrjucht thåt-er sturven is svnder thåt er kåning wêre.

Tha Adel twintich jêr tålde lêt Friso him to sin åjn skol kvma, ånd as er thêr utlêred was, lêt-er him thrvch ovir alle stâta fâra.

Adel was-ne minlika skalk, bi sin fâra heth-er fêlo âtha wnnen.

Hju kêm fon ut tha Saxanamarkum wêi, fon ut-êre stâtha thêr is kêthen Svôbaland thêr thrvch wårth hju to Texland Svôbene1 hêten, afskên [210]hjra nôme Ifkja wêre.

Vmbe tha månniska vppa hira syd to krêjande, was hju mith hira frjudelf fon of hira tât thrvch alle Saxanamarka fâren and forth nêi Gêrtmånnja.

Gêrtmannja alsa hêdon tha Gêrtmanna hjara stât hêten, thêr hja thrvch Gosa hira bijeldinga krêjen hêde.

Dâna gvngen hja nei tha Dênemarka.

Fon tha Dênemarka gvngon hja skip nei Texland.

Fon Texland gvngon hja nêi Westflyland en sa allingen tha sê nêi Walhallagâra hin.

Fon Walhallagâra brûdon hja allingen thêra sûder Hrênum al ont hja mith grâta frêse boppa thêre Rêne bi tha Marsâta kêmon2 hwêrfon vsa Apollânja skrêven heth.

Tho hja thêr en stût wêst hêde, gvngon hja wither nêi tha delta3. As hja nw en tid lông nêi tha delta offâren wêron al ont hja inna strêk fon thêre alda burch Aken4 kêmon, sind thêr vnwarlinga fjuwer skalka morth and naked uteklât.

Tha bônar thêr thåt dên hêde wêron Twisklândar thêr juddêga drist wêi ovira Hrêna kvma to morda and to râwande.

Tha Twislândar thåt sind bannane ånd wêi britne Fryasbern, [212]men hjara wiva håvath hja fon tha Tartarum râwet.

Tha Tartara is en brûn Findas folk, althus hêten thrvchdam hja alle folka to strida uttarta.

Thêr fon send tha Twisklândar alsa blod thorstich wrden.

Tha Twisklândar tham thju årgnise dên hêde, hêton hjara selva Frya jeftha Franka.

Alsa minlik hêdon hja hjara selva anståled that tha månniska ra allerwêikes halda wilde.

Fon thissa skriftum hêde Gosa ên bi hira utroste wille lêid, thêr thrvch tha aldeste fâm Albêthe avbêr mâkt wertha most, alsa ringen Friso fallen was.

Tha Wralda bern jêf an tha modera fon thåt månniskelik slachte, thâ lêid er êne tâle in aller tonga ånd vp aller lippa.

Thjus mêide hêde Wralda an tha månniska jêven, til thju hja månlik ôthera thêrmith machte kånbêr mâkja, hwat mån formyde mot ånd hwat mån bijagja mot vmbe sêlighêd to findane ånd sêlighêd to haldane in al êvghêd.

Thjus åjendomlikhêd is thêr an lêgen, thåt mån thêr mith nên lêjen sêge, ner bidroglika worda sprêka ne mêi svnder stem lêth noch svnder skâmrâd, thrvch hvam mån tha bosa fon hirte bistonda vrkånna mêi.

Nêidam vsa tâle thus to luk ånd to sêlighêd wêjath, ånd thus mith wâkt åjen tha bosa nygonga, thêrvmbe is hju mith alle rjucht godis tâle hêten, ånd alle tha jêna hwam hja an êre halda hâvath thêr gôme fon.

Tha hwat is bêrth.

Tha bidroglika prestera ånd tha wrangwrêja forsta thêr immer sêmin hêladon, wildon nêi wilkêr lêva ånd buta god-is êwa dvan.

Êvin blyd as-t sêd thêra goda krûdum fon vnder ne grvnd ut vntkêmth, thåt avbêr sêjed is thrvch goda ljuda by helle dêi, êven blyd brength tyd tha skâdlika krûda an-t ljucht, thêr sêjed send thrvch bosa ljuda in-t forborgne ånd by thjustrenesse.

Tha lodderiga mangertne ånd tha vnmånlika knâpa thêr mitha vvla presterum ånd forstum horadon vntlvkadon tha nya tâla an hjara bola, thêrwisa send hja forth kvmen êmong tha folkrum, til thju hja god-is tâle glâd vrjetten håve.

Alle send slâvona wrden, tha ljuda fon hjara hêra, fon nyd, bosa lusta ånd bigyrlikhêd.

Thit mügath tha stjurar bitjuga.

Thju tâle thêra Ast Skênlandar is thrvch tha wla Mâgjara vrbrûd; thju tâle thêra Kaltana folgar is thrvch tha smûgrige Gole vrderven.

Nv send wi alsa mild wêst vmbe tha witherkvmande Hellêna folgar wither in vs midden to nêmande, men ik skrom ånd ben sêrelik ange, thåt hja vs mild-sa vrjelda skilun mith vrbrûding vsra rêne tâle.

Hyr to Texland most mån thus skola stifta, fon alle stâtum thêr et mitha alda sêdum halda, most-et jongk folk hyr hinne senden wrde, åfterdam mochton thêra utlêred wêre tha ôra helpa thêr to honk vrbêide.

Willath tha ôra folkar ysre wêron fon thi sella ênd thêrvr mith thi sprêka ånd thinga, sâ moton hja to god-istâle wither kêra.

Lêrath hja god-is tâle sâ skilun tha worda fry-sâ ånd rjucht-hâ to hjara inkvma, in hjara brêin skilet thån bijina to glimmande ånd to glorande til thju ella to-ne logha warth.

Tha hêinde ånd fêrhêmande sendabodon hêdon nocht fon vr thåt skrift, thach thêr ne kêmon nêne skola.

Thå stifte Adel selva skola, åfter him dêdon tha ôra forsta lik hy.

Jêrlikis gvngon Adel ånd Ifkja tha skola skoja.

Fandon hja thån êmong tha inhêmar ånd uthêmar seliga thêr ekkorum [220]frjundskip bâradon, sâ lêton bêde grâte blidskip blika.

Al thissa plêga wrde dên vmbe tha asvndergana twyga fon Fryas stam wither et sêmene to snôrane.

Men tha famna thêr Adel ånd Ifkja nydich wêron, sêidon that hja-t niwerth ôre vr dêdon as vmb en gode hrop, ånd vmb bi grâdum to weldana in ovir ênis ôther man his stât.

Bêda runstrâma runath fon tha hâga bergum nêi tha delta del.

Tha berga hwanâ se del strâme sind alsa hâch thet se to tha himel låja.

Vnder tha Hindos ånd ôthera ut-a lôndum sind welka ljuda mank thêr an stilnise by malkorum kvma.

Se gelâvath thet Finda fon ut-et Himmellåja berchta bern is, hvanâ se mith hjara bern nêi tha delta jeftha lêgte togen is.

Mâr tha prestera thêr ut en ôr lônd wech kvma lêton thi ljuda vpspêra ånd vrbarna, thêrvmbe [222]ne thurvath se far hjara sêk nit ôpentlik ut ni kvma.

Biwesta Pangab thêr sind tha Yra jeftha wranga, tha Gedrostne jeftha britne, ånd tha Orjetten jeftha vrjetne.

Ol thisa nôma sind-ar thrvch tha nydige prestera jêven, thrvchdam hja fon ar fljuchte, vmb sêda ånd gelâv.

bi hjara kvmste hêdon vsa êthla hjara selva âk an tha âstlika ower fon Pangab del set, men vmb thêra prestera wille sind se âk nêi thêr wester ower fâren.

Thêrthrvch håvon wi tha Yra ånd tha ôthera kenna lêrth.

Tha Yra ne sind nêne yra mâr gôda minska thêr nêna byldon to lêta nach ônbidda, âk willath se nêna chårka nach prestar doga, ånd êvin als wi-t frâna ljucht fon Fåsta vpholda, êvin sâ holdon se ôllerwechs fjur in hjara hûsa vp.

Kvmth môn efter êl westlik, ôlsâ kvmth môn by tha Gedrostne.

Fon tha Gedrostne.

Thisa minska sind wêrentlik yra bonar, thêr ammer mith hjara horsa vp overa fjelda dwâla, thêr ammer jâgja ånd râwa ånd thêr hjara selva als salt-âtha forhêra an tha omhêmmande forsta, ther wille hwam se alles nither hâwa hwat se birêka müge.

Thet lônd twisk Pangab ånd ther Gongga is like flet as Fryaslônd an tha sê, afwixlath mith fjeldum ånd waldum, fruchtbâr an alle dêlum, mâr thet mach nit vrletta that thêr bi hwila thûsanda by thûsanda thrvch honger biswike.

Thisa hongernêde mach thêrvmbe nit an Wr.alda nach an Irtha wyten nit wertha, mâr allêna an tha forsta and prestera.

Tha Hindos sind ivin blode ånd forfêred from hjara forstum, als tha hindne from tha wolva sind.

Thêrvmbe håvon tha Yra ånd ôra ra Hindos hêten, thêt hindne bitjoth.

Thrvch tha prestera ni warth et nit wêrth, hwand thisa noch snoder ånd jyriger als alle forsta to samene, wytath êl god, thet al-et jeld endlik in hjara bûdar kvmth.

Buta ånd bihalva thet tha ljuda thêr fül fon hjara forsta lyda, moton hja âk noch fül fon thet fenynige ånd wilde kwik lyda.

Bûta fêlo ôra wriggum sind thêr snâka fon af tha grâte êner wyrme âl to tha grâte êner bâm.

Tha grâteste kennath en êle kv vrslynna, mâr tha lythste sind noch frêsliker als tham.

Se holdon hjara selva twisk blom ånd fruchta skul vmb tha minska to bigâna tham thêr of plokja wille.

Is môn thêr fon byten, sâ mot môn stårva, hwand åjen hjara fenyn heth Irtha nêna krûda jêven, ôlsânâka tha minska hjara selva håvon skildich mâkt an afgodie.

Forth sind thêr ôllerlêja slacht fon hâchdiska nyndiska ånd adiska, ôl thisa diska sind yvin als tha snâka fon of ne wyrme til-ne bâmstame grât, nêi that hja grât jof frêslik sind, sind hjara nôma, thêr ik alle nit noma ni ken, tha aldergrâtesta âdiska sind algåttar hêten, thrvchdam se yvin grûsich bitte an thet rotte kwik, that mith-a strâma fon boppa nêi tha delta dryweth as an thet lêvande kwik, that se bigâna müge.

An tha westsyde fon Pangab, wânâ wi wech kvme ånd hwer ik bern ben, thêr blojath ånd waxath tha selva frûchta ånd nochta as an tha âstsyde.

To fâra wrdon er âk tha selva wrigga fonden, mår vsa êthla havon alle krylwalda vrbårnath ånd alsânâka åfter et wilde kwik jâged, that ther fê mår resta.

Vnder tha fruchta fon min land sind fêlo slachta mank, thêr ik hyr nit fvnden håv.

By vs werthat nochta fonden lik bern-hâveda sâ grât, thêr sit tsys ånd melok in, werthat se ald sâ mâkt man ther ôlja fon, fon tha bastum mâkt mån tâw ånd fon tha kernum mâkt mån chelka ånd ôr gerâd.

By vs sind bêibâma als jow lindabâma, hwêrfon tha bêja fül swêter ånd thrêwâra grâter as stâkbêja sind.

Hwersa tha dêga vppa sin olderlôngste sind ånd thju svnne fon top skinth, then skinth se linrjucht vppa jow hole del.

Hyrmitha wil ik enda, mâr after min skrywe skil-et thi licht nog falla, vmb tha lêjenaftiga teltjas to müge skiftane fon tha wara tellinga.

Thâ ne jêf Wralda thêr nên melok in, sa ne skoldon tha bern thêr nêne bâte by finda.

Hark hyr, se kvmth fon vsa lêtha, ånd sâhwersa thi folgath werthe, sâ skilun jy thêrthrvch slâvona wertha to smert fon Frya ånd jowe hâgmod to.ne straf.

Ik skil jo melda ho-t by tha slâvona folkar to gvngen is, thêr åfter mêi jy lêra.

Tha poppa kåningar tham nêi wilkêr lêva, stêkath Wralda nêi thêre krône, ut nyd that Wralda Alfêder hêt, sa wildon hja fêdrum thêra folkar hêta.

Til thju hja to-ra dol kvma machte, alsa hâvon hja thet forma navt fvldên wêst mith tha frya jefta, men håvon hja thåt folk êne tins vplêid.

Fori thene skåt, tham thêrof kêm, hêradon hja vrlandiska salt-âtha, tham hja in-om hjara hova lêidon.

Forth namon hja alsa fêlo wiva, as-ra luste, ånd tha lithiga forsta ånd hêra dêdon al-ên.

Thâ kêm wilkêr ånd êvin as tham mitha månnum in ovir tha hûshaldne welde, gvng er mit tha kåningar in ovir hjara stât ånd folkar dvan.

Thâ tha kåningar et alsa wyd brocht hêdon, thåt hja fêderum thêra folkar hête, thâ gvngon hja to ånd lêton byldon åfter hjara dântne mâkja, thissa byldon lêton hja inna tha cherka stalla nêst tha byldon thêra drochtne ånd thi jena tham thêr navt far bûgja nilde, warth ombrocht jeftha an kêdne dên.

Jow êthla ånd tha Twisklandar håvon mitha poppa forsta ommegvngen, dâna håvon hja thjuse dwêshêd lêred.

Tha navt allêna thåt svme jower mån hjara selva skeldich mâkja an glornôma râw, âk mot ik my vr fêlo jower wiva biklâgja.

Tha hja vrjettath, that Frya bern bêrde svnder jengong ênis mån.

Jå navt allêna thåt hja Frya ånd tha êremodar fon hjara glor-rika nôma birâwa wille, hwêran hja navt nâka ne müge, hja dvath alên mitha glornôma fon hjara nêsta.

Men afskên jy tha fâmna nêne burch bvwe ånd an lot vrlête, thach skilun thêr bilywa, hja skilun fon ut wald ånd holum kvma, hja skilun jow åfterkvmande biwysa thåt jy thêr willens skildech an send.

Tha rika, sêd-er, plêgath ênoch vnrjuchta thinga thrvch middel fon hjara jeld, thêrvmbe âgon wi to njvdane thåt tha årma nêi vs omme sjan.

Alsa årg is-t kvmen thåt sin tât him nêi tha âgum sach.

Thâ sin tât fallen was, ând hy vppa tham-his sêtel klywed, thâ wild-er êvin god sin ambt bihalda, lik as tha keningar fon-t âsta plêgath.

Tha rika nildon thåt navt ne dâja, men nw hlip allet ôra folk to hâpe, ånd tha rika wêron blyde that hja hêl-hûd-is fon thêre acht ofkêmon.

Hi dumde tha rika ånd hi strykte tha årma, mith hwam his helpe hi alle sêkum âskte, thêr-er bistek vp hêde.

In-t êrost hêde-r thêr spul mith, men to tha lersta warth-et sâ menêrlik, that ald ånd jong ut alle wrdum wêi kêmon to frêjande jef hja machte mith dva.

Tha rika kêmon to bârane ånd sêidon, that [236]hjara bern nw nên lêsa nach skryva navt ne lêrade.

Askar ne melde-t navt, men as thêr kirt åfter wither skin-orloch halden warth, gvng-er vppen vpstal stonda, ånd kêtha hlûd.

Tha rika sind to my kvmen to bârana, thåt hjara knâpa nên lêsa nach skryva noch lêra, ik n.åv thêr nawet vp sêith, thach hir wil ik mine mênong sedsa, ånd an tha mêna acht bithinga lêta.

Thâ alrek nw nêisgyrich nêi him vpsach, sêid-er forther, nêi min bigrip mot mån hjud thåt lêsa ånd skriva tha fâmna ånd alda lichta vrlêta.

Ik n-il nên kwâd sprêka vr vsa êthla, ik wil allêna sega, vndera tyda hwêrvp thrvch svme sâ herde bogath warth, håvon tha burchfâmna twyspalt inovir vsa lânda brocht, ånd tha Modera für ånd nêi ne kvndôn twyspalt navt wither to-t land ut ne dryva.

Jeta årger, thahwila hja kålta ånd petårade vr nâdelâsa plêga, send tha Gola kvmen ånd hâvon al vsa skêna sûdarlanda râweth.

Willath wi fry bilywâ, alsa âgon tha knâpa thåt lêsa ånd skryva fârhôndis åfterwêi-n to lêtane ånd in stêde that hja invppa mêide hwip ånd swik spêle, moton hja mith swêrd ånd spêr spêla.

Send wi in alle dêla ofned ånd tha knâpa stor enoch vmb helmet ånd skild to bêrane ånd tha wêpne to hôntêrane, then skil ik my mith jower helpa vppa thene fjand werpa.

Tha Gola mêieath then tha nitherlêga fon hjara helpar ånd salt-âthum vppa vsa fjeldum skryva mith-et blod, thåt ût hjara wndum drjupth.

Tha-s rjucht, hrypon tha mâsta ånd tha rika ne thvradon hjara mvla navt êpen ne dva.

Thjus tosprêke hêd [238]er sekur to fara forsonnen ånd vrskriva lêten, hwand s-êwendis fon thêre selvare dêi wêron tha ofskriftum thêra hwel in twintich hônda ånd thi alle wêron ênishlûdende.

Afternêi bifel-er tha skipmanna, hja skoldon dubbele fârstêwene mâkja lêta, hwêran mån êne stêlen krânboga macht fåstigja.

Thêra thêr åfterwêi bilêv warth bibot, kvn imman swêra that-er nêne midle navt nêde, alsa moston tha rika fon sin gâ-t bitalja.

Mong tha åfterkvmanda thêra Kåltanafolgar håvath svme jeta ysera wêpne, thêr hja fon hjara êthlum urven håve.

Vmbe nw god forstân to werthande, môt ik min telling vr thåt Skotse folk resta lêta, ånd êwet fon tha hêinda Krêkalanda skriva.

Tha hêinda Krêkalanda håvon vs to fara allêna to hêrath, men sunt vnhüglika tidum håvon ra thêr âk åfterkvmanda fon Lyda ånd fon Finda nitherset, fon tha lersta kêmon to tha lersta en êle hâpe fon Trôje.

Trôje alsa heth êne stêde hêten, thêr et folk fon tha fêre Krêkalanda innomth ånd vrhomelt heth.

Thâ tha Trôjana to tha hêinda Krêkalandum nestled wêron, tha håvon hja thêr mith tid ånd flit êne sterke stêd mith wâlla ånd burgum bvwed, Rome, that is [240]Rum, hêten.

Tha Fhonysjar2 send en bastred folk, hja send fon Fryas blod ånd fon Findas blod ånd fon Lyda his blod.

Thåt folk fon Lyda send thêr as slâvona, men thrvch tha vntucht thêr wyva håvon thissa swarte månniska al-et ôra folk bastered ånd brun vrfårvet. Thit folk ånd tham fon Rome kåmpath ôlân vmb-et mâsterskip fon tha Middelsê.

Forth lêvath tham fon Roma an fjandskip with tha Fonysjar, ånd hjara prestera thêr-et rik allêna welda wille wr irtha, ne mügon tha Gola navt ne sjan.

Thåt forma håvon hja tha Fphonysjar Mis-selja ofnomen, dânâ alle landa, thêr sûdward, westward ånd northward lidsa, âk et sûdardêl fon Britanja, ånd allerwêikes håvon hja tha Fonysjar prestera, that hêth tha Gola vrjâgeth, dânâ sind thusanda Gola nêi north Brittanja brit.

Kirt vrlêden was thêr tha vreste thêra Golum sêten vppa thêre burch, thêr is kêthen Kêrenåk that is herne, hwanath hi sin bifêla jef an alle ôra Gola.

Thêrvmbe wildon tha fâmna fon tha åfterkvmande thêra Kåltana-folgar tha burch wither hâ.

Alsa was thrvch tha fyanskip thêra fâmna ånd thêra Golum faithe ånd twist in ovir thåt Berchland kvmen mith morth ånd brônd.

Askar was often mith wêst, an stilnesse hêd-er mith tha fâmna ånd mith svme forstum âtskip sloten, ånd him selva forbonden vmbe tha Gola to vrjâgane ût Kêrenåk.

As-er thêrnêi wither kêm jêf hi tha forsta ånd wigandliksta manna ysere helma ånd stêla boga.

Orloch was mith kvmen ånd kirt åfter flojadon strâma blod by [242]tha hellinga thêra bergum del.

Thåt folk wêrmith hi with tha salt-âthum thera Golum kåmped hêde, hêd-er ût-a Saxanamarkum lvkt mith lofte fon grâte hêra-râve ånd but.

Thus warth tha Gola nêwet lêten.

Tha er tobek kêm brocht-i tomet sexhvndred thêra storeste knâpum fon thåt Skotse berchfolk mith.

Hi sêide that hja him to borgum jêven wêren, til thju hi sêkur wêsa machte thåt tha eldra him skolde trow bilywa, men-t was jok, hi hild ra as lifwêre et sina hova, thêr hja allera distik les krêjon in-t ryda ånd in-t hôndtêra fon allerlêja wêpne.

Tha Denamarkar tham hjara selva sunt lông boppa alle ôra stjûrar stoltlike sêkåmpar hête, hêdon sâ ringe navt fon Askar sina glorrika dêdum navt ne hêred, jef hja wrdon nydich thêr vr, thêrmête, that hja wilde orloch brensa over-ne sê ånd over sina landa.

Twisk tha bvwfala thêre vrhomelde burch Stavja was jeta êne snode burchfâm mith svme fâmna sêten.

Thjus fâm bâd an Askar hjra helpe vnder bithing, that Askar skolde tha burch Stavja wither vpbvwa lête.

Nillath hja thåt navt ne dva, alsa skilun hja slâvona benda vmbe hjara halsa krêja, alsa skilun tha vrlandaska hêra hjara bern misbruka ånd frytra lêta, til thju thåt blod sygath inna jowre grêva.

Thån skilun tha skinna jowre êthla jo kvma wekja ånd jo bikyvja vr jo lefhêd ånd vndigerhêd.

Thåt dvme folk, thåt thrvch todvan thêra Mâgyara al an sa fül dwêshêd wenth was, lâvadon alles hwat hju sêide ånd tha måmma klimdon hjara bern åjen hjara brosta an.

Dânâ gvng hju by tha Hlith-hâwar, althus hêten vmbe that hja hjara fyanda immer nêi thet ônhlite hâwe.

Tha Hlithhâwar send britne ând bannene fon vs åjn folk thåt inna tha Twisklanda sit ånd omme dwarelt.

Hjara wyva hâvon hja mêst algadur fon tha Tartara râwed.

Tha Tartara sênd en dêl fon Findas slachte ånd althus thrvch tha Twisklandar hêten vmbe thåt hja nimmerthe nên frêtho wille, men tha månniska alti ût tarta to strydande.

Forth gvng hju åftera Saxnamarka tweres thrvch tha ôra Twisklanda hin, allerwêikes thåt selva ûtkêtha.

By tha Twisklandar hede hju hjara selva as Moder ûtjân ånd sêid thåt hja mochton as fry ånd franka månniska wither kvma, men thån mosten hja ovir tha Rêne gvngga ånd tha Gola folgar ût Fryas sûdarlandum jâgja.

By tha Twisklandar send fêlo tjoda plêga fon tha Tartarum ånd Mâgjara binna glupt, men âk fül send [246]thêr fon vsa sêdum bilêwen.

Thêr thrvch håvath hja jeta fâmna thêr tha bern lêra ånd tha alda rêd jeva.

Bit-anfang wêron hja Reintja nydich, men to tha lesta wårth hju thrvch hjam folgath ånd thjanjath ånd allerwêikes bogath, hwêr-et nette ånd nêdlik wêre.

Alsa ringen Askar fon Rêintja hjra bodon fornom ho tha Juttar nygath wêron, sand hi bistonda bodon fon sinant wegum nêi tha kåning fon Hals.

Thåt skip, wêrmith tha bodon gvngon, was fvl lêden mith fâmna syrhêdum ånd thêr by wêr en golden skild, hwêrvppa Askar his dânte kunstalik was utebyld.

Frêthogunsta kêm en jêr lêter to Stâveren, bi hjara folgar wêre âk ênen Mâgy, hwand tha Juttar wêron sunt lông vrbrud.

Nachtis wrdon tha fâmna ût-êre burch drywen, ånd ogtins kvn mån fon thêre burch allêna êne glandere hâpe sjan.

Nv wast bi vs âk al sa wyd kvmen, thåt fêlo wyva ånd âk manna al patêrade vr spoka, witte wyva ånd uldermankes, lik tha Dênamarkar.

Bi-ne thjustre nacht brocht ik tha fâmna nêi thêre burch ånd dânâ gongen hia mith hjara fâmna in thrvch tha dwarl-pâda spokka in wttta klâthar huled, sâ that thêr afternêi nên månnisk mâra kvma ne thvrade.

Tha Askar mênde thåt-er thu hônda rum hêde, lêt-i tha Mâgjara vnder allerlêja nôma thrvch ovir sina stâta fâra ând bûta Grênegâ ând bûta mina stât ne wrdon hja nårne navt ne wêrath.

Nêi that Askar alsa mith tha Juttar ånd tha ôra Dênamarkar forbonden was, gvngon hja alsêmina râwa; thach that neth nêne gode früchda bâred.

Men just thêr thrvch nildon thåt jong folk nên ambacht lêra, nach vppa tha fjeldum navt ne werka, sâ that hi to tha lersta wel slâvona nimma moste.

Tha skêneste wrdon halden vmbe vppet land to bilywane ånd tha lêdliksta ånd swartste wrdon an bord halden vmbe vppa tha benka to rojande.

An-t Fly wårth tha bodel dêlath, men svnder hjara wêta wårth âk hjara straf dêlath.

Fon tha månniska thêr vppa tha vrlandiska skepum stalt wêron, wêron sex thrvch bukpin felth.

Tha Saxmanna brochten hju ovir hjara marka, mith tha Juttar for hju nêi Skênland ånd alingen thêre kâd fon tha Balda-sê, mith Askar his stjûrar for hju nêi Britanja.

Wi ånd tham fon Grênegâ ne lêton nên god ner minniska ovir vsa pâla navt ne kvma, ånd thêrvmbe bilêwon wi fon tha bûkpin fry.

Ho fêlo månniska bûkpin wêirâpth heth, nêt ik navt to skrywane, men Prontlik thêr et åfternêi fon tha ôra fâmna hêrde, heth my meld, thåt Askar thûsandmel mâra frya månniska ût sina stâtum hulpen heth, as er vvla slâvona inbrochte.

Thâ pest far god wyken was, tha kêmon tha fri wrden Twisklandar nêi thêre Rêne, men Askar nilde mith tha forstum fon thåt vvla vrbasterde folk navt an êne lyne navt ne stonda.

Emong tha Twisklandar wêron thêr twâ folkar, thêr hjara selva nêne Twisklandar hêton.

Thissa nôma hêdon hja hjara selva jêven, thâ hja jeta svnder wiva inna tha walda as bannane ommedwarelde.

Lêtar håvon hja fon-et slâvona folk wiva râvath, êvin sa tha Hlithâwar, men hja håvon hjara nôme bihalden.

Thåt ôra folk, thåt mâra hêinde ommedwarelde, hêton hjara selva Franka, navt vmbe that hja fry wêron, men Frank alsa hêde thene êroste kåning hêten, tham him selva mith hulpe fon tha vrbrûda fâmna to ervlik kåning ovir sin folk mâkad hêde.

Tha folkar tham an him pâladon, hêton hjara selva Thjoth-his svna, that is folk-his svna, hja wêron frya månniska bilêwen, nêidam hja nimmer ênen kåning ner forste nach mâster bikånnna nilde, as thene jenge tham by mêna willa was kêren vppa thêre mêna acht.

Askar hêde [252]al fon Rêintja fornommen, that tha Twisklandar forsta mêst alti in fiandskip ånd faitha wêron.

Thâ kêmon tha forsta thêra Twislandar to ekkôrum ånd nêi thrija sjugun etmelde kêron hja Alrik to-ra hertoga ut.

Tha forsta moston thrija sjvgun fon hjara svnum nêi Stâveren senda to borg hjarar trow.

Thêrthrvch lip alles an tha tys.

Askar thêr mênde thåt alles god gvng, lande mith sina skêpa anna tha ôre syde thêre Skelda, men thêr was was man long fon sin kvmste to ljucht ånd vppa sin hod.

Tha Gola niston navt hwa hja fensen hêde, ånd alsa warth hi åfternêi ûtwixlath fori ênnen hâge Gol, thêr Askar his folk mith forath hêde.

Thawila thåt-et alles bêrade, hlipon tha Mâgjara jeta dryster as to fâra ovir vsa bûra ra landa hinna.

By Egmvda hwêr to fâra tha burch Forâna stân hêde, lêton hja êne cherka bvwa jeta grâter ånd rikar as Askar to Stâveren dên hêde.

Afternêi sêidon hja that Askar thju kåse vrlêren hêde with tha Gola, thrvchdam et folk navt lâwa navt nilde, that Wodin hjam helpa kvste, ånd that hja him thêrvmbe navt anbidda nilde.

Forth gvngon hja to ånd skâkton jonga bern tham hja by ra hildon ånd vpbrochten in tha hemnissa fon hjara vrbruda lêre.